Visste du at inntektene fra bokstrømming skyter i været?

Omsetningen av lydbøker øker betydelig, og det er strømming av bøker som står for veksten. Omsetningen er tidoblet siden 2013.
Figur: Omsetning av lydbøker   Kilde: Den norske Forleggerforening
SNARVEI TIL STATISTIKKENE
Velg medium Avis, bøker, fagpresse, film...
Velg aspekt Innhold, bruk, struktur, økonomi...
Velg stikkord Mest brukte stikkord
Søk Let i våre sider via Google
follow us on twitter
 
Ferske tall fra IFPI Norge, bransjeorganisasjonen for de største plateselskapene i Norge, viser at norskandelen av musikksalget i Norge er fallende. For det fysiske salget - CD og vinyl - har andelen gått ned fra 37 til 25 prosent de siste fem årene. For strømming - som utgjør det aller meste av salget - er utviklingen mer jevn. Mens andelen i 2015 var på 23 prosent, har den falt til 18 prosent i 2018. Men disse tallene gjenspeiler ikke helt virkeligheten, ettersom flere av de største norske artistene - som Kygo og Alan Walker - er signert på utenlandske plateselskaper. Musikken deres blir derfor ikke registrert som norsk. Norskandelen ville vært betraktelig høyere hvis disse artistene var inkludert. 2018 var ellers et godt år for norsk musikkindustri. Det ble solgt innspilt musikk for 741 millioner kroner, og strømming utgjør hele 89 prosent. (12/06/2019)
 
Mobilen overtar stadig mer av mediebruken vår, spesielt blant tenåringene. Resultatene fra Norsk mediebarometer 2018 viser klart hvor sentral smarttelefonen er i 16-19-åringenes mediehverdag: 86 prosent hører på musikk på mobilen en gjennomsnittsdag, mens 25 prosent ser på TV på mobilen. Tre av fire - 76 prosent - bruker mobilen til å se på video, mens over 90 prosent er på sosiale medier. I aldersgruppen 20-24 år ser enda flere video på smarttelefonen, og blant personer mellom 35 og 44 år bruker tre av fire mobilen til avislesing. Det betyr at i flere aldergrupper danker mobilen ut det meste av annet utstyr eller plattformer for mediebruk. Unntaket er radio, hvor bare en mindre del av lyttingen foregår mobilt, og TV, hvor vi fortsatt foretrekker den store skjermen. (29/05/2019)
 
Den nye TV-målingen TVOV måler alle typer seing - både lineært, tidsforskjøvet og via TV-selskapenes strømmetjenester, på alle typer skjermer, både i hjemmet og utenfor. Litt overraskende viser de nye tallene at nordmenn i liten grad strømmer norsk TV-innhold. Unntaket er barn mellom to og ni år. NRK Super-spilleren er nok en viktig årsak, siden det er NRK som topper barnas TV-strømming. Barna brukte 26 minutter daglig på NRK i 2018, og ti minutter av seingen foregikk på nett. Befolkningen ellers (10-79 år) brukte i snitt 53 minutter daglig på NRKs totale TV-tilbud, og av dette utgjorde strømming kun fem minutter. Også for TV 2 utgjorde strømming lite av den totale seertiden: Bare to av 37 minutter ble sett via TV 2 Sumo. For Discovery og Nent (MTG) er andelene enda lavere. Det er bare disse fire TV-selskapene som måles på nett. TVOV fanger også opp tidsforkjøvet seing, men heller ikke denne kan måle seg med vanlig, direktesendt TV. (26/04/2019)
 
I 2018 sto norske kinofilmer for 25,1 prosent av det totale besøket, og 24 prosent av billettinntektene. Det er den høyeste andelen norsk film har tatt av kinobesøk og billettinntekter noensinne. Besøkstallene på de norske filmene Skjelvet, Den 12. mann og Månelyst i Flåklypa ble kun slått av oppfølgeren til Mamma Mia-filmen. I fjor endte det totale kinobesøket på 12,1 millioner, som var en økning på 350 000 sammenlignet med 2017. Hver nordmann gikk på kino i snitt 2,3 ganger. De private kinoene blir stadig flere, og tar en større andel av inntektene år for år. (04/04/2019)
 
Det er ingen hemmelighet at radiolyttingen gikk ned i forbindelse med overgangen til DAB. Men blant unge i aldergruppen 20-34 år er lyttertallene for de siste årene brutal lesing. Blant unge voksne er den gjennomsnittlige tiden som brukes til radiolytting halvert i løpet av fem år, og for kanaler som NRK P3 har antall lytteminutter per dag gått ned fra 15 i 2014 til fem i 2018. Den største nedgangen kom med overgangen til DAB. Også for P4 og Radio Norge ser tallene nedslående ut. For P4 er lyttetiden halvert, men dette blir litt kompensert med lytting på søsterkanalene på DAB. For Bauer-konsernets kanaler ser det verre ut. Lyttetiden for Radio Norge er gått ned fra 11 til to minutter i aldersgruppen 20-34 år, og er nesten halvert for Bauer-kanalene samlet. Også i andre aldergrupper går lyttetiden ned, men ikke like mye som blant unge voksne. Lokalradioene er ikke en del av målingen, og det er kommet rapporter om økt lytting på lokale kanaler som fortsatt sender på FM. (14/03/2019)
 
Antallet nettaviser med betalingsordning er mer enn tredoblet i løpet av de siste fire årene. Det viser ferske tall fra Sigurd Høsts siste rapport i serien Avisåret. I 2018 hadde 183 av totalt 219 nettaviser en eller annen form for betalingsordning. I 2014 var antallet 55. Antallet nettaviser har holdt seg svært stabilt det siste tiåret. (26/02/2019)
 
Hvis en skal spå fremtiden for de tradisjonelle mediene – særlig lineære TV-sendinger, radio og papiravis – er det barna vi må se til. Hvilke medievaner har norske barn i 2018? Leser sjetteklassingene bøker og tegneserier når 93 prosent av dem har egen smarttelefon? Samles norske barn foran fjernsynet på fredagskvelden for å se på TV-kanalenes familieprogrammer? Vokser de opp i hjem der foreldrene hører på radio under helgefrokosten, og har de noen gang tatt i en papiravis? Les medienorges siste nyhetsbrev og bli litt klokere. (30/01/2019)
 
Oversikten over de største forlagsgruppene i Norge i 2017 viser at Gyldendal igjen er på topp. Med en omsetning på 1,8 milliarder ligger Gyldendal 275 millioner høyere enn Cappelen Damm. 25 prosent av inntektene til Gyldendal er digitale, ifølge selskapets årsrapport. Forlagshuset Vigmostad & Bjørke er nummer tre, etter en rekke oppkjøp av småforlag de siste årene. Nå er mange av forlagene slått sammen til færre enheter. Vigmostad & Bjørkes omsetning er nesten en milliard lavere enn Gyldendals. Aschehoug kommer på fjerdeplass, og har en omsetning på bare en tredjedel av Gyldendals. Mens Gyldendal eier hele bokhandelkjeden Ark, eier Aschehoug bare halvparten av kjeden Norli Libris. Norgesgruppen eier den andre halvdelen. Aschehougs inntekter fra Norli Libris er derfor ikke med i omsetningstallene. Aschehoug gikk som eneste forlagsgruppe i minus i 2017, med et underskudd på 15 millioner. Gyldendal fikk et overskudd på 70 millioner, Cappelen Damm 57 millioner, og Vigmostad & Bjørke endte på 34 millioner. (07/11/2018)
 
Nkoms oversikt over TV-abonnement viser at Telenor fortsatt dominerer markedet for TV-distribusjon. Hele 44 prosent av abonnementene tilhører et av Telenors selskaper, med Canal Digital som hovedleverandør. Men nå skal kabel-TV-delen av Canal Digital kvitte seg med merkenavnet, og i stedet markedsføres som T-We. Innen TV-distribusjon er Telenor dobbelt så store som Get, og tre ganger så store som RiksTV, som de forøvrig eier en tredjedel av. Ellers er Altibox på frammarsj, men disse abonnementene er fordelt på en rekke kraftselskaper som AltiBox samarbeider med rundt i Norge. Det er Lyse Energi som står bak Altibox, som tilbyr TV via fiber. Antall TV-abonnement totalt er svakt synkende, men det er stadig flere som får TV via fiber. (24/10/2018)
 
Schibsted er igjen Norges største mediekonsern, etter at danske Egmont tok førsteplassen i 2016. Det er Schibsteds mediehus - det vil si avisene - som står for hoveddelen av konsernets omsetning i Norge. Tre fjerdedeler av omsetningen kommer fra avisene, mens rubrikkannonser på nett (blant annet Finn.no) utgjør én fjerdedel. Men rubrikkannonser er i dag langt mer lønnsomt enn aviser: Overskuddet i rubrikkselskapene er dobbelt så stort som for avisene: 657 millioner mot 331 millioner. Også Schibsteds internasjonale rubrikkselskaper utenfor Norden er svært lønnsomme: De står for mer enn halvparten av det totale overskuddet i konsernet. Men Schibsted deles nå i to, og rubrikkvirksomheten utenfor Norden skilles ut som eget selskap, med «gamle» Schibsted som eier. Schibsted vil likevel beholde sin sterke posisjon i den norske mediesektoren, siden både mediehus og Finn.no beholdes i selskapet. (19/09/2018)
 
De tre største aviskonsernene i Norge - Schibsted, Amedia og Polaris - opplevde alle vekst i opplaget i fjor. Dermed økte også totalopplaget for samtlige av landets aviser, fra 2 018 000 i 2016 til 2 026 000 i 2017. Det er første gang siden 1997 at vi ser en økning i totalopplaget. Økningen skyldes veksten i digitale opplag, som siden 2014 regnes inn i opplagstallene. Den positive utviklingen i opplaget vises derimot ikke i konsernenes omsetningstall. Alle tre fikk lavere inntekter fra mediehusene sine i fjor enn i 2016. Omsetningsfallet skyldes både at digitale abonnement ikke bringer inn like mye inntekter som papirabonnement, og at annonseinntektene på papir faller dramatisk, uten at annonsesalget på nett erstatter dem. (05/09/2018)
 
Tall fra Norsk mediebarometer viser at 77 prosent i alderen 25-34 år leser avis på mobilen en gjennomsnittsdag. I aldersgruppen 35-44 år er andelen 75 prosent. Det er dermed ingen tvil om at både nettaviser og mobiler er viktige for nyhetskonsumet blant unge voksne. I de samme aldersgruppene er det bare 19 og 29 prosent som leser papiraviser daglig. Dette står i klar kontrast til pensjonistene, der bildet er motsatt: 16 prosent bruker mobilen til avislesing, mens hele 72 prosent leser papiraviser. Samtidig viser tall fra Kantar TNS at det er klare forskjeller i våre valg av nyhetskilder: Flere menn enn kvinner bruker Internett som nyhetskilde, og kvinner prioriterer TV og radio langt høyere enn menn. (06/06/2018)
 
Sett i løpende priser ser reklameinntektene til TV-kanalene stabile ut, men tar vi hensyn til prisveksten er bildet litt annerledes. Tall fra IRM - Institutet för reklam- och mediestatistik - viser at i faste priser har lineær-TVs inntekter falt siden 2013. TV ser dermed ut til å tape terreng sammenlignet med Internett, som fortsetter veksten. TV-kanalenes andel av reklamekaken er ikke vesentlig mindre enn før, siden også kaken har krympet litt, målt i sammenlignbare priser. Endringene for TV er ikke dramatiske, men den klare veksten er erstattet av svakt fallende inntekter. Dette er nok grunnen til at MTG nylig begynte å selge reklameplass også i TV-tilbudet på nett, og at distribusjonsinntekter blir stadig viktigere i TV-selskapenes økonomi. (24/05/2018)
 
Videoseingen er tredoblet siden 2012, viser tall fra siste utgave av Norsk mediebarometer, som er Statistisk sentralbyrås årlige medieundersøkelse. Mens andelen som ser på video en gjennomsnittsdag i mange år lå på 10-12 prosent, var den i 2017 oppe i 37 prosent. I aldersgruppen 20-24 år så hele 59 prosent på video daglig. Videobruken begynte å øke i 2013, etter at både Netflix og HBO ble lansert i Norge mot slutten av 2012. Blant de som har sett på video er «strømmet, betalt videofil» det tilbudet som brukes klart mest. (09/05/2018)
 
I undersøkelsen Bokkjøp og handelskanaler kartlegger Bokhandlerforeningen befolkningens kjøp av bøker - både hvor mange som kjøper bøker, hvor de kjøpes og antallet bøker som kjøpes. Tall tilbake til 2002 viser at stadig flere bokkjøpere handler på nett, men dette ser ikke ut til å slå negativt ut for de fysiske bokhandlene. Bokkjøp i kiosker og dagligvarebutikker ser heller ikke ut til å true bokhandlenes posisjon. De som har tapt kunder er bokklubbene, noe som trolig henger sammen med at bokhandlene fikk anledning til å tilby rabatter. Før 2005 var dette noe bare bokklubbene hadde lov til. Andelen bokkjøpere de siste 15 årene ligger stabilt mellom 60 og 70 prosent. (05/04/2018)
 
Seertallene for 2017 viser et stort fall i TV-seingen blant barn mellom 7 og 11 år. Seertiden i denne aldersgruppen er halvert i løpet av fem år, og er nå nede i 48 minutter daglig. Når barna først ser på TV, er det i hovedsak NRK eller utenlandske kanaler, inkludert Disney og Nickelodeon, de ser på. Tallene viser også at NRK1 er «gamlis«-kanalen, sammenlignet med de andre TV-kanalene. Mens 12-19-åringene brukte ti minutter daglig på NRK1 i 2017, så pensjonistene nesten to timer på NRKs hovedkanal. NRKs kanaler er likevel de nordmenn bruker mest tid på, med unntak av unge voksne (20-34 år), som ser mer på TV 2s kanaler. Seertallene inkluderer all seing på husholdningens TV-skjermer, også TV-seing via Apple-TV, Chromecast o.l., men ikke strømming av nett-TV på PC, nettbrett eller mobil. Dette er derimot inkludert i den nye seermålingen som ble tatt i bruk i 2018. (22/03/2018)
 
Bygdekinoen - Film & Kinos ambulerende kinovirksomhet - har mistet 47 visningssteder de siste ti årene. Bygdekinoen ble opprettet i 1950 og reiser rundt og viser kinofilmer på steder som ikke har egen kino. Virksomheten måtte kutte både i ansatte og visningssteder i forbindelse med digitalisering av filmvisning i 2011. Kinoen har vært finansiert av avgiften på DVD-salg, men disse inntektene har falt drastisk, dermed spiste utgiftene til digitaliseringen opp penger til drift. Digitalisering har likevel bidratt til at man nå kan tilby helt ferske filmer, siden digitale kopier er billigere enn «gammeldagse» filmkopier. Til tross for færre visningssteder er besøkstallene høye, men på grunn av manglende midler går Bygdekinoen en usikker framtid i møte. Den finansieres midlertidig over statsbudsjettet, og det er ikke avgjort hva som skjer videre. (01/03/2018)
 
Mediebyråforeningens omsetningstall for reklame viser at sosiale medier er den kategorien hvor inntektene økte mest i 2017. Omsetningen vokste med 32 prosent, og ligger nå på 623 millioner. Likevel var omsetningen av programmatisk reklame - kjøp av annonseplass på nett via automatiserte løsninger - større. Totalt ble det omsatt reklame på Internett for 3 248 millioner i 2017, en økning på ni prosent i forhold til året før. Omsetningen av TV-reklame holder seg stabil, og har en andel av kaken på 38 prosent. TV er dermed fortsatt større enn Internett, som ligger på 35 prosent. For aviser og ukepresse på papir peker inntektene nedover som før, mens både fagpresse og kino øker reklamesalget. Mediebyråforeningens tall inkluderer bare reklame som plasseres via et mediebyrå, og omfatter derfor ikke hele reklameomsetningen. All reklameplass som annonsører kjøper direkte hos mediene, er ikke inkludert. (14/02/2018)
 
medienorges siste rapport er et forsøk på å fange og beskrive noen av endringene mediene står midt oppe i. Medievaner og medier endrer seg i et forrykende tempo, og snur opp ned på det kjente medielandskapet. Norske medier må ta opp kampen med stadig større internasjonale konkurrenter. Mediebruken har flyttet på nett og blir stadig mer mobil. Vi leser nyheter, ser video og strømmer lydbøker og musikk på mobiltelefonen, og dette har konsekvenser både for bruken vår og for innholdet. Kan avisene overleve når de internasjonale kjempene stikker av med annonsekronene? Hva skjer med det lineære TV-tilbudet når unge seere forsvinner år for år? Og hvordan går det med de nye, heldigitale utfordrerne? Denne rapporten prøver å oppsummere noen av de sentrale trendene og utviklingstrekkene på mediefeltet de siste par årene. (03/01/2018)
 
Schibsted har i mange år tronet på toppen av listen over mediekonsern med størst omsetning i Norge. Men nå har Schibsted måttet vike for danske Egmont, som i 2016 hadde en norsk omsetning på nærmere 7,1 milliarder kroner. Det er en kombinasjon av fallende annonseinntekter hos Schibsted og Egmonts eierskap i TV 2, som har ført Egmont til toppen av listen. Til tross for underskudd fikk TV 2 i 2016 rekordomsetning, med en økning på over 350 millioner kroner sammenlignet med 2015. Egmont har også en sterk posisjon innen film og kino, ukepresse og forlag. Schibsteds mediehus mistet 330 millioner kroner i inntekter fra 2015 til 2016, og det er annonseinntektene som svikter. Til tross for inntektsfallet økte overskuddet i mediehusene. Selv om Egmont har gått forbi Schibsted i omsetning i Norge, er Schibsted størst totalt sett, med 15,9 milliarder i omsetning, mot Egmonts 14,5 milliarder. Men begge blir ganske små sammenlignet med TVNorge-eier Discoverys totalomsetning på 54,6 milliarder.

Du kan lese mer om de største selskapene på det norske mediefeltet i medienorges nye rapport «Medieåret 2016-2017» som blir publisert over nyttår. (21/12/2017)
 
Tre store aviskonsern, Schibsted, Amedia og Polaris, står for over 60 prosent av det totale avisopplaget i Norge. Til sammen eier de tre selskapene 108 aviser, og Schibsted og Amedia kontrollerer begge en fjerdedel av avisopplaget. Den største endringen i aviseierskapet i 2016 var Amedias eierskifte. LO, Telenor og Fritt Ord solgte konsernet til Amediastiftelsen, opprettet av Sparebankstiftelsen DNB. Det innebærer i praksis at Amedia eier seg selv. De resterende 119 avisene som ikke tilhører et stort konsern, eies dels av små, lokale konsern som Norsjø Media, Trønder-Avisa, Hamar Media, Gulbrandsdølen Dagningen og Agderposten. Det danske mediekonsernet Aller eier riksavisen Dagbladet, NHST Media Group eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, mens Mentor Medier eier Vårt land og Dagsavisen. I tillegg eies en rekke aviser av små foretak og enkeltpersoner. (04/10/2017)
 
Gyldendal er Norges desidert største forlagsgruppe, målt i omsetning, og er nå mer enn tre ganger så store som samarbeidspartneren Aschehoug. Sistnevnte har de siste årene ligget på fjerdeplass, etter at Forlagshuset Vigmostad & Bjørke har mangedoblet omsetningen i løpet av få år, og i 2016 nærmer seg milliarden. Noe av grunnen til at Aschehoug ligger såpass mye lavere enn de andre forlagsgruppene i omsetning, er at selskapet bare eier halvparten av bokhandelkjeden Norli-Libris, og dermed ikke får inntektene herfra med inn i regnskapet sitt. Norli-Libris omsatte for vel en milliard i 2016. Gyldendal eier hundre prosent av sin bokhandelkjede Ark. Du kan lese mer om Gyldendals forlag, eierroller og historie i faktaseksjonen vår. (14/09/2017)
 
TV 2s inntekter - både i hovedselskapet TV 2 AS og i konsernet - økte i 2016, viser regnskapene. Men dessverre økte også kostnadene. Det var spesielt utgifter til innhold som var langt høyere i 2016 enn året før. Kjøp av rettigheter til OL, fotball-EM og Premier League er blitt trukket fram som tunge utgiftsposter. Når konsernet TV 2 ender med et overskudd på vel hundre millioner, selv om TV AS har et underskudd på omtrent samme beløp, skyldes det første og fremst at salget av selskapet OB-Team i 2016. Inntektene fra salget føres hos konsernet, og ikke hos TV 2 AS. OB-Team produserte sportssendinger og andre direktesendinger for TV 2, og ble solgt til NEP Norway, som blant annet skal produsere norsk fotball for TVNorge. (24/08/2017)
 
Ifølge statistikk fra Den norske Forleggerforening har bokstrømming overtatt for fysiske lydbokformater som CD og digikort i Norge. Bokstrømming utgjør nå 61 prosent av forlagenes lydboksalg, og har hatt en eksplosive utvikling fra bare 15 prosent i 2013. I kroner og øre har forlagenes omsetning vokst fra 8 millioner til 49 millioner. Det er tjenestene Storytel, hvor Cappelen Damm eier 50 prosent, og Fabel, eid av Gyldendal og Aschehoug, som dominerer markedet. (17/08/2017)
 
Tall fra Sigurd Høsts rapport om norske aviser, Avisåret 2016, viser at antallet nettaviser som har innført betalingsordning har økt betraktelig. I 2016 hadde 151 nettaviser - av totalt 220 - innført betalingsordning, mot 125 aviser året før. Det er en radikal økning siden 2012, da kun 15 nettaviser tok seg betalt. Nettavisene har samtidig ulikt innhold: Åtte av ti tilbyr et fyldig eller oppdatert nyhetsbilde, mens 22 nettaviser kun har lite eller smalt innhold. Tallene gjelder papiravisenes nettutgaver og omfatter ikke gratisaviser. (22/06/2017)
 
I løpet av få år har smarttelefonen blitt allemannseie, og stadig mer av mediebruken vår foregår der. Ikke minst gjelder dette tenåringene, som nesten alle er på nett med mobilen. Med tilgang til egen smarttelefon er det mulig å koble seg opp til trådløse nett både hjemme, på skolen og på offentlige steder. Det gjør det lett å være på nett, uansett tid og sted. Men det er ikke bare den generelle Internett-bruken på mobil som øker. Vi strømmer også TV og video, noe som gir kraftige utslag på mengden trafikk, siden video utgjør langt større datamengder enn vanlige nettsider. Økningen finner vi klart igjen i tallene for datatrafikk på mobilen: Trafikken – målt i volum – er tidoblet i løpet av ti år, og var i 2016 oppe i svimlende 100 petabyte ( 100 billiarder byte) per år. Det tilsvarer omtrent 22 millioner DVD-er eller 130 år med HDTV-innhold. (22/06/2017)
 
Statistikk over behandlingen av PFU-klager viser at andelen klager som ender i brudd eller kritikk har ligget på et forbausende jevnt nivå de siste årene. Ca 20 prosent - eller én av fem - av behandlede klager ender med fellelse. Samtidig har antall klager som blir behandlet økt klart, fra 277 i 2008 til 351 i 2016. I følge PFU er samtidig imøtegåelse - at den eller de som omtales får gi tilsvar i en sak - det punktet det syndes mest mot. (26/04/2017)
 
I løpet av 2016 ble det solgt over 13 millioner billetter på norske kinoer. Vi må tilbake til 1983 for å finne høyere besøkstall. Besøket tilsvarer at hver nordmann gikk på kino i snitt 2,5 ganger i løpet av året. Med et slikt billettsalg og normal økning i den gjennomsnittlige billettprisen, satte kinoene ny omsetningsrekord i fjor. De samlede billettinntektene var på nærmere 1,4 milliarder kroner. (29/03/2017)
 
Den mest sette kinofilmen i 2016 var Kongens nei, med et besøkstall på over 700 000. På andreplass finner vi Snekker Andersen og Julenissen, mens Børning 2 kapret tredjeplassen. Ikke siden 1975, da Flåklypa Grand Prix kom på kino, har norske filmer solgt flere kinobilletter. De norske kinofilmene sto for en fjerdedel av totalbesøket, og utgjorde nesten like mye av totalomsetningen. (29/03/2017)
 
De siste lesertallene for norske aviser viser at stadig mer av avislesingen foregår på mobilen. Spesielt gjelder dette de største avisene. I løpet av fem år har Aftenpostens lesertall på mobil økt med 87 prosent. VGs mobiltall har økt med 75 prosent, mens Dagbladet har hatt en vekst på 69 prosent. Rekorden finner vi likevel hos Fædrelandsvennen: Der har lesing på mobilen gått opp med nesten 200 prosent siden 2013. Hakk i hæl følger Adresseavisen med en økning på 143 prosent. (23/03/2017)
 
Lyttermålingen fra Kantar TNS for 2016 viser at unge voksne i alderen 20-34 år hørte 11 minutter mindre på radio i fjor, sammenlignet med året før. I aldersgruppen 12-19 år gikk den daglige lyttetiden opp med to minutter. Men også godt voksne 45-54 år hørte ti minutter mindre på radio - bildet er med andre ord sammensatt. Andelen som hørte på radio gikk mindre ned enn lyttetiden, dermed ser det ut til at det først og fremst er tidsbruken som endrer seg. I konkurransen blant radiokanalene er det NRK som fortsatt leder an. P4 har stabile tall, mens Bauers radiokanaler (Radio Norge, Kiss med flere) mistet lyttere. Noe av årsaken kan være at Kiss - tidligere Radio 1 - stengte FM-sendingene i fjor og gikk helt over på DAB. (09/03/2017)
 
2016-tallene fra Norsk TV-meterpanel viser at vi stadig ser mindre på TV - i hvert fall via det vanlige TV-apparatet. I aldersgruppen 20-34 år falt seertiden med hele 15 minutter, mens seertiden blant tenåringene (12-19 år) gikk ned med 11 minutter. Den eneste gruppen som ikke ser mindre på TV er de over seksti. Samtidig måler ikke TV-meteret seing på andre skjermer enn TV-apparatet, noe som for eksempel kan gjøre at seersuksesser som NRKs Skam ikke kommer med i tallene, siden Skam gjerne ble sett på mobil, PC eller nettbrett. Kampen om seerne TV-kanalene imellom måles i markedsandeler, og i 2016 gikk TV2 og MTGs kanaler noe fram, mens NRK og Discoverys norske kanaler gikk noe tilbake. Den totale seertiden - som andelene regnes av - gikk ned med seks minutter. (16/02/2017)
 
2016-tallene fra Mediebyråforeningen viser at TV-kanalenes reklameinntekter økte med 3,1 prosent i fjor - til 3,5 milliarder NOK. Samtidig vokste reklameomsetningen på Internett med 13 prosent, og programmatic og sosiale medier stakk av med nesten 1,2 milliarder. Parallelt fortsetter papirmediene å tape store andeler. I løpet av ti år har papiravisene mistet to tredjedeler av reklameinntektene som går via mediebyrå, og omsetningen er nå på godt under en milliard . Omsetningen via mediebyråene viser ikke hele bildet, men utgjør omtrent halvparten av den totale reklameomsetningen, og er gjerne knyttet til større reklamekampanjer. For papiravisene er for eksempel ikke rubrikkannonser med. (02/02/2017)
 
Hvilke reklameregler gjelder for norsk TV i dag, og hva har endret seg siden Norge fikk sine første reklamefinansierte kanaler? Hva som er tillatt og ikke når det gjelder TV-reklame har stor betydning for økonomien i kommersielle TV-kanaler. Derfor er det et stadig press på politiske myndigheter for å få myket opp reglene, og debatten rundt TV-reklame er ofte hissig og med steile fronter. Les medienorges siste nyhetsbrev hvor vi går gjennom de viktigste endringene i regelverket siden de første reguleringene kom på plass. (11/01/2017)
 
Eldre nyheter