Visste du at bare 4 av 10 tenåringer ser på TV daglig?

Bare 44 % av tenåringene ser på tradisjonelle TV-sendinger, viser Norsk TV-meterpanel for 2013. Tallene viser en jevn nedgang i andel TV-seere i yngre aldergrupper siden 2009.
Figur: Daglig dekning TV 12-19 år   Kilde: TNS Gallups TV-meterpanel
SNARVEI TIL STATISTIKKENE
Velg medium Avis, bøker, fagpresse, film...
Velg aspekt Innhold, bruk, struktur, økonomi...
Velg stikkord Mest brukte stikkord
Søk Let i våre sider via Google
 

Ny rapport fra medienorge

Fokus i medienorges nye rapport ligger på mediene og mediebrukernes overgang til digitale plattformer, og de store endringene dette fører med seg. Denne utviklingen varierer ganske mye mellom ulike mediebransjer – mens enkelte medier opplever veritable jordskjelv, lever andre fortsatt i ro og mak. Rapporten prøver å oppsummere de viktigste utviklingstrekkene som har gjort seg gjeldende de siste to årene. Hensikten er å gi en oversikt over hva som skjer både innen mediebruk, eierskap og medieøkonomi. Medieåret 2013-2014 er fritt tilgjengelig for gratis nedlasting. (20/11/2014)
 

Reklamenedgang siden 2007

Den totale reklameomsetningen i norske medier, slik den måles av IRM, var i 2013 den laveste siden 2005, målt i faste priser. Toppåret var 2007 - året før finanskrisen. Målt i faste priser har den største reklamekanalen, papiravis, mistet en fjerdedel av reklameinntektene siden 2005, og en tredjedel siden toppen i 2007. Den nest største reklamekanalen, Internett, har derimot mer enn tredoblet sin verdi siden 2005. Internett er i ferd med å ta igjen papiravis og ta plassen som den største reklamekanalen. TV, som er den tredje store reklamekanalen, har også økt reelt - med vel en fjerdedel i perioden 2005-2013. IRM - Institutet för reklam- och mediestatistik - er den kilden som utarbeider den mest komplette statistikken over reklameomsetningen i norske medier. (22/10/2014)
 

Amedia tar innpå Schibsted

De to største norske aviseierne, Schibsted og Amedia, hadde nesten samme andel av det totale avisopplaget i 2013. Amedia har dermed tatt innpå Schibsted, som lenge har vært det desidert største aviskonsernet med over 30 prosent av totalopplaget. At Amedia har tatt innpå, skyldes ikke vekst i opplaget, men at Schibsted hadde større nedgang enn Amedia. Årsaken til at Schibsteds totalopplag går ned er først og fremst nedleggelsen av Aftenpostens ettermiddagsutgave, Aften, i 2012. Men Schibsteds større aviser har også mistet opplag. Størst nedgang hadde VG og Aftenposten. Den tredje største aviseieren, Polaris Media, hadde også fall i opplaget. (16/10/2014)
 

Nedgang for mediehusene

Nesten alle de store norske mediehusene og -konsernene opplevde lavere daglig dekning i andre kvartal - både sammenlignet med kvartalet før og med samme kvartal i fjor, viser tall fra TNS Gallup. Størst var nedturen for TV 2 og TV 2-eier Egmont, noe som er naturlig etter OL-oppturen i første kvartal. Mer overraskende er kanskje nedgangen for SBS Discovery. (08/09/2014)
 

Flere velger TV via fiber

Stadig flere nordmenn får TV-signalene sine via fibernett. Denne typen TV-abonnement er nå mer vanlig enn TV via bakkenettet (RiksTV). Det klart mest vanlige er imidlertid kabel-TV og satellitt, med 70 prosent av abonnementene til sammen. Men mens fiber viser vekst, viser de andre abonnementstypene nedgang. Omsetningen øker like fullt for alle typer TV-abonnement. Abonnentene betaler altså mer, men dette inkluderer også en del tilleggstjenester - som filmleie og annen avspilling av medieinnhold. (11/08/2014)
 

Seks av ti har nettbrett, tre av fire har smarttelefon

Nettbrettene bredte om seg i 2013, viser Norsk mediebarometer. Hele 61 prosent av befolkningen (9-79 år) oppga å ha tilgang til nettbrett, mot 37 prosent året før. Nå har flertallet nettbrett i alle aldersgrupper med unntak av de eldste, men også der er utbredelsen stor: I aldersgruppen 67-79 år økte utbredelsen med hele 20 prosentpoeng til 29 prosent. Også tilgangen til smarttelefoner økte markant, fra 57 prosent i 2012 til 73 prosent i 2013. (28/04/2014)
 

Flere spiller dataspill, også pensjonister

Én av fem nordmenn (9-79 år) spilte TV- eller PC-spill en gjennomsnittsdag i 2013. Dette er en økning fra 16 prosent året før og den høyeste andelen som er målt i Statistisk sentralbyrås årlige mediebruksundersøkelse. Økningen er særlig stor blant kvinner/jenter, men det er fortsatt flest menn/gutter som spiller daglig. Barn og ungdom er mest aktive, men økningen gjelder alle aldersgrupper - også pensjonister: I aldersgruppen 67-79 år økte andelen fra 5 til 11 prosent. (10/04/2014)
 

Halvparten så mange leser ukeblad daglig

Mens 16 prosent av befolkningen leste ukeblad en gjennomsnittsdag i 2003, var andelen bare 8 prosent i 2013, viser Norsk mediebarometer. Andelen daglige ukebladlesere er med andre ord halvert det siste tiåret. Nedgangen er særlig stor blant ungdom og unge voksne. Blant kvinner er det nå 14 prosent som leser ukeblad daglig, mot 24 prosent i 2003. Dette er likevel langt flere enn blant menn, der andelen har sunket fra 9 til 2 prosent i samme periode. Ser man på hvilke typer blader som blir lest, er det spesielt aktualitetsbladene som har mistet daglige lesere. De som faktisk leser ukeblad, bruker imidlertid like mye tid på dette som tidligere - omtrent en halvtime daglig. (09/04/2014)
 

Færre nordmenn har fjernsyn

'Bare' 96 prosent av befolkningen (9-79 år) hadde TV hjemme i 2013, ifølge Norsk mediebarometer. Det er en nedgang fra 98 prosent i 2010 - en andel som hadde ligget stabilt helt siden 1998. Også i 2011 og 2012 lå andelen på 96-97 prosent. Dette tyder på at nedgangen er reell, og ikke bare et utslag av tilfeldige svigninger. En TV-andel på 96 prosent er den laveste som er målt i Statistisk sentralbyrås årlige mediebruksundersøkelse siden oppstarten i 1991. Nedgangen henger trolig sammen med at flere velger bort det tradisjonelle TV-apparatet til fordel for nye digitale plattformer. Det er imidlertid fortsatt slik at de aller, aller fleste nordmenn har TV, og halvparten av befolkningen har mer enn ett TV-apparat. (09/04/2014)
 

Fortsatt høy boklesing, men få leser e-bok

25 prosent av befolkningen leste bok en gjennomsnittsdag både i 2012 og 2013, viser Norsk mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå. Dette er litt lavere enn toppårene 2011 og 2009, da andelen var 27 prosent, men likevel det nest høyeste tallet som er målt siden undersøkelsen startet i 1991. Det aller meste av lesingen skjer tradisjonelt - på papir. Andelen som har lest e-bok en gjennomsnittsdag, er fortsatt forsvinnende liten. Dette til tross for at mange har tilgang til lesebrett og nettbrett. (07/04/2014)
 

Seks av ti har et avisabonnement

Seks av ti nordmenn har et avisabonnement, viser resultatene fra Norsk mediebarometer 2013. Det betyr at mer enn halvparten av oss bor i en husholdning som fortsatt abonnerer på en avis. For fem år siden hadde syv av ti et abonnement. Statistisk sentralbyrås medieundersøkelse viser også at det nå er flere som leser avis på nettet enn på papir. 52 prosent av befolkningen (9-79 år) leste nettavis en gjennomsnittsdag i 2013, mens 51 prosent leste papiravis. Samtidig ser den totale avislesingen - på papir eller nett - ut til å peke svakt nedover. (02/04/2014)
 

Små endringer i radiolyttingen

Nordmenns radiolytting holdt seg rimelig stabil i 2013 sammenlignet med året før, viser de offiselle lyttertallene fra TNS Gallup. Gjennomsnittlig daglig lyttetid gikk noe ned, fra 92 minutter i 2012 til 90 minutter i 2013. Dette er en langt mindre nedgang enn mellom 2011 og 2012, da lyttetiden falt med hele syv minutter. Når det gjelder valg av radiokanal, var lyttervanene temmelig stabile. Kanalenes markedsandeler endret seg lite fra 2012. NRK P1 og P3 gikk litt tilbake, mens Radio Norge gikk litt frem. P4 beholdt markedsandelen, men fikk litt mindre lyttetid. Radiomålingene skjer elektronisk ved hjelp av PPM-målere (bildet). (27/03/2014)
 

Gjennombrudd for private kinoer

2013 ble et tidsskille for norske kinoer. Nordiske kinogiganter kjøpte seg kraftig opp, og med ett var det slutt på tiden da kommunale kinoer var hovedregelen i Norge. Egmont-eide Nordisk Film kjøpte hele Oslo Kino, inkludert Norsk Kinodrift, og ble landets største kinoeier. Samtidig kjøpte SF Kino 49 prosent av Bergen Kino. SF Kino inngår nå i Nordens største kinokonsern, Nordic Cinema Group, som eies av svenske Ratos (58 %) og Bonnier (40 %). Investeringsselskapet Ratos eier ellers selskaper som Arcus og Jøtul. De ikke-kommunale kinoene sto for hele 42 prosent av billettinntektene i 2013, mot bare 17 prosent i 2012. I tillegg kommer kinoer som drives av SF Kino, men der kommunen er største eier. Det gjelder kinoene i Bergen, Stavanger og Sandnes. (19/03/2014)
 

Godt besøk på kinoene i 2013

Norske kinoer solgte 11,8 millioner billetter i 2013, viser tall fra bransjeorganisasjonen Film & Kino. Dette er færre enn i 2012, men helt på linje med gjennomsnittet for de siste par tiårene. Den suverent mest sette filmen var norsk, nemlig 'Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa'. Norske filmer økte sin andel av kinobesøket fra 18 til 23 prosent. Norskandelen kom dermed tilbake på det historisk høye nivået fra perioden 2008-2011. Du finner flere kinotall i statistikkmenyen for film. (19/03/2014)
 

Nedgang for fire av fem blader

Totalopplaget for norske magasiner og ukeblader fortsatte å falle i 2013. Nedgangen var på 11 prosent sammenlignet med 2012. For titler som Her og Nå og Allers tilsvarte opplagssvikten henholdsvis 572.000 og 315.000 færre solgte eksemplarer på årsbasis. Hele 65 av 82 sammenlignbare titler opplevde svikt i opplaget. I tillegg ble det færre titler, noe som også bidro til nedgangen totalt. Opplagstall for enkelttitler finner du her. Og her er utvikling for de fem største ukebladene. Opplysningene er hentet fra Mediebedriftenes Landsforening. (19/03/2014)
 

Aftenpostens papirutgave på lesertoppen

De fleste norske papiraviser fikk færre lesere i 2013, viser de offisielle lesertallene fra TNS Gallup. Et av unntakene er Aftenposten, som faktisk økte lesertallet markant og nå er landets største avis både målt i lesere og opplag. Den største nedgangen i antall lesere hadde VGs papirutgave. Generelt er trenden at avislesingen flytter til digitale plattformer. Utviklingen for de 20 største nettavisene viser imidlertid et blandet bilde for 2013: Vel halvparten fikk flere lesere, én lå stabilt og åtte gikk tilbake, sammenlignet med 2012. Utviklingen for mobilutgavene var derimot klart positiv: Alle mobilutgavene som ble målt både i 2012 og 2013, viste sterk vekst. Mobilutgavene til de største riks- og storbyavisene økte med 40-50 prosent, mens Nationen og Drammens Tidende økte med over 60 prosent. (10/03/2014)
 

Avis for barn økte mest

Det var opplaget til Aftenposten Junior - en ukeavis for barn - som økte mest i 2013. Junior, som ble lansert våren 2012, vokste med vel 6000 eksemplarer til et opplag på nærmere 20.000. Den nest største opplagsvinneren var dagsavisen Klassekampen, som nå har vokst sammenhengende siden år 2000. Også opplaget til ukeavisene Morgenbladet og Dag og Tid fortsatte å øke i 2013. Disse er i likhet med Klassekampen nisjeaviser som tilbyr fordypning og bakgrunnsstoff, og har mange høyt utdannende lesere. De andre opplagsvinnerne blant medlemmene i den største bransjeorganisasjonen MBL, var små lokalaviser med under 5000 i opplag, samt den kristne ukeavisen Norge IDAG. (03/03/2014)
 

Dagens Næringsliv tredje største avis

Nesten alle de store papiravisene sliter med sterkt sviktende salg, og det gir rokering på listen over de ti største avisene, viser opplagstallene for 2013. Dagens Næringsliv har nå passert Dagbladet som nummer tre på listen, mens Morgenbladet har kommet inn på listen som nummer ni. Aftenposten, som passerte VG i 2010, er nå desidert størst, selv om opplaget har falt betydelig. Størst nedgang i antall eksemplarer hadde VG, fulgt av Aftenposten og Dagbladet. Morgenbladet var den eneste topp ti-avisen med opplagsvekst. Morgenbladet er vel å merke en ukeavis, mens de ni andre er dagsaviser med 6-7 utgaver i uken. (03/03/2014)
 

Ni av ti tenåringer surfer på mobilen

Hele 87 prosent av befolkningen mellom 12 og 19 år brukte internett på mobiltelefonen (mobilt medieinnhold) ukentlig i fjerde kvartal 2013, viser tall fra TNS Gallup. Også i aldersgruppen 20-39 år er andelen over 80 prosent. Andelen synker klart med alderen, men også blant 40-59-åringene er mobilsurferne i flertall. I den eldste aldersgruppen, 60 år +, er andelen langt lavere og ligger fortsatt under 20 prosent. Kjønnsforskjellen har derimot nesten forsvunnet: Internett på mobilen er nå nesten like vanlig blant kvinner som blant menn, viser tallene for ukentlig bruk. (24/02/2014)
 

Selger stadig færre videospillere

Salget av DVD-spillere fortsatte å falle i 2013 og er nå på det laveste nivået siden år 2000, viser tall fra Stiftelsen Elektronikkbransjen. Og nå har også salget av de mer moderne Blu-ray-spillerne begynt å falle, etter en vedvarende vekst i perioden 2007–2012. Trenden er altså at stadig færre nordmenn kjøper seg videospiller for å se film på fysiske formater som DVD og Blu-ray. Det er naturlig å se fjorårets salgssvikt i sammenheng med at strømmetjenester for film og TV-serier har gjort sitt inntog i Norge. Salget av videospillere har imidlertid vært på retur i flere år allerede. (07/02/2014)
 

Fortsatt vekst i musikksalget

Det norske markedet for innspilt musikk fortsatte veksten i 2013, viser omsetningstall fra bransjeorganisasjonen IFPI Norge. Totalsalget endte på 603 millioner kroner - en økning på 11 prosent sammenlignet med 2012. 2013 ble dermed det andre året på rad med oppgang etter en sammenhengende nedgangsperiode mellom 2004 og 2011. Mens det fysiske platesalget fortsetter å falle, vokser den digitale omsetningen - særlig fra strømmetjenester - og øker totalsalget. De digitale inntektene (strømming og nedlasting) utgjør nå hele 78 prosent av totalmarkedet, mot 61 prosent i 2012. (21/01/2014)
 

PFU: NRK felt færre ganger i 2013

NRK var også i 2013 den redaksjonen som ble felt flest ganger i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Totalt fikk NRK seks fellende uttalelser, hvorav fire konkluderte med brudd og to med kritikk. Dette er imidlertid en klar forbedring fra perioden 2010-2012, da NRK ble felt 8-12 ganger årlig. TV 2 hadde nest flest fellelser i 2013, med tre brudd. Det var NRK som ble klaget inn flest ganger til PFU i fjor. Deretter fulgte VG og Dagbladet - men ingen av dem ble felt (se PFU-klager norske aviser). PFU mottok rekordmange klager totalt i 2013. (20/01/2014)
 

Nyhetsbrev om Norges største mediekonsern

Hvilke medieselskaper er Norges største, målt etter omsetning Norge? Hvilke medier eier de, og hvem er de selv eid av? Hvordan ble de ulike selskapene etablert, og hvilken historie har de? Dette er noe av det du får svar på i dette nyhetsbrevet. Her finner du både en oversikt over de ti største mediekonsernene i Norge og hvilke bransjer de er til stede i, og informasjon om hvert enkelt selskap. (27/11/2013)
 

80 % har smarttelefon, halvparten har nettbrett

Smarttelefoner er nå tilnærmet allemannseie i Norge. Åtte av ti nordmenn i internettbefolkningen (15 år+) hadde smarttelefon i første kvartal 2013, viser TNS Gallups InterBuss-undersøkelse. To år tidligere hadde mindre enn halvparten en slik avansert mobiltelefon. Også tilgangen til nettbrett har økt kraftig de siste par årene, og den nærmet seg halve nettbefolkningen i første kvartal 2013. (05/11/2013)
 

Snart bare fire søndagsaviser igjen

Dagbladet kunngjorde nylig at søndagsutgaven legges ned i 2014. Dermed vil det bare være fire norske søndagsaviser igjen: VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Bergensavisen. Kontrasten er stor til toppåret 2005, da tallet var 14. Deretter gikk antall søndagsaviser nedover, til det stabiliserte seg på fem i 2009. Det var Dagbladet som startet trenden med søndagsutgaver i 1990, med VG hakk i hel. Andre aviser fulgte på, men søndag ble aldri den store avislesedagen bransjen håpet på, og de fleste ga opp etter hvert. Søndagsutgavene er dyre å produsere og distribuere, og særlig løssalg er utfordrende. Søndagen kan dermed stå utsatt til som avisdag i den krevende situasjonen papiravisene opplever nå. (29/10/2013)
 

Folkebibliotekene: Færre filialer, samme bemanning

Mange kommuner har kuttet i lokale bibliotekfilialer de siste par tiårene. Siden 1990 er antallet avdelinger ved folkebibliotekene redusert med 40 prosent - fra 1247 til 742 i 2012. Antall årsverk har derimot ligget langt mer stabilt, rundt 1800-1900 - og var faktisk hårfint høyere i 2012 enn i 1990. De kommunale folkebibliotekene har med andre ord konsentrert ressursene om færre og større avdelinger. (23/10/2013)
 

NRK, Schibsted og Egmont når flest

Ingen mediekonsern har større daglig dekning blant nordmenn enn NRK og Schibsted, med henholdsvis 88 og 76 prosent av befolkningen i andre kvartal 2013. Også nummer tre, Egmont, brukes av et stort flertall (65 %) hver dag. Dette viser tall fra undersøkelsen Forbruker & Media, som gjennomføres av TNS Gallup. Ingen av de andre mediekonsernene i målingen er i nærheten av 'de tre store', men Amedia, SBS og MTG ligger alle over 40 prosent. Blant mediehusene er TV 2 og VG klart størst. (18/10/2013)
 

Få oppdateringer på Facebook

Ønsker du løpende oppdateringer fra medienorge? Da kan du 'like' oss på Facebook. Der legger vi fortløpende ut lenker til alle nye oppdateringer på nettsidene våre - ny statistikk, medienyheter og omtale av relevante publikasjoner. Facebook-siden erstatter på ingen måte nettsidene, men gjør det lettere å følge med på ny informasjon som legges ut. (06/09/2013)
 

Nyhetskilder vurderes ulikt av kvinner og menn

Tall fra TNS Gallup viser klare forskjeller når det gjelder hvilke medier og plattformer kvinner og menn oppgir som sin viktigste nyhetskilde. Langt flere menn enn kvinner oppgir Internett som sin viktigste nyhetskilde, mens kvinner rangerer mer tradisjonelle medier høyere enn menn. Unntaket er mobilen, som foretrekkes av litt flere kvinner. Tallene viser også at bare 4 prosent av personer i alderen 20-29 år anser papiravis som sin viktigste nyhetskilde. Tilsvarende tall for Internett er 66 prosent. (05/09/2013)
 

Pressestøtte 1983-2013

Visste du at medienorge har tall for direkte støtte til norske aviser tilbake til 1983? Oversikten omfatter produksjonstilskuddet, men også mindre støtteordninger er inkludert. I løpende kroner har de fleste typer støtte økt over tid, men hvis man tar hensyn til inflasjon, finner man knapt noen økning. Verdien av produksjonsstøtten har i perioder ligget klart lavere enn i 1983, men kom i 2002 tilbake på gammelt nivå (274 mill. 2012-kroner). Den totale støtten er i dag likevel lavere enn i 1983 (400 mill. 2012-kroner). Det gjelder også om man tar hensyn til at støtten til visse publikasjoner er flyttet til Norsk kulturråd. (28/06/2013)
 

Hva gjør nordmenn på nettet?

73 prosent av de som brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2012, leste nyheter - enten fra papiravisenes nettutgaver eller fra andre nettsteder, viser Norsk mediebarometer. 63 prosent brukte e-post, mens 58 prosent besøkte et nettsamfunn. Dette var de tre vanligste typene nettbruk som er målt spørreundersøkelsen. Det var ellers mange nettbrukere som så film, TV eller video; her har andelen steget fra 20 til 35 prosent siden 2007. Leting etter fakta og bakgrunnsstoff er også en utbredt aktivitet. (Merk at tallene er fordelt på to tabeller.) (07/06/2013)
 

Kun et fåtall har 'surfepakke'

Stadig flere nordmenn bruker Internett på mobiltelefonen via mobilnettet. Da kan det være praktisk med en datapakke ('surfepakke'). Man betaler da en fast pris for en gitt mengde data hver måned, som et tillegg til selve abonnementet. Men selv om antall mobilabonnement med datapakke er mangedoblet de siste årene, utgjør slike abonnement fortsatt bare 10 prosent av alle mobilabonnement. Det viser 2012-tall fra Post- og teletilsynet. (27/05/2013)
 

Stadig flere nettaviser tar betalt

Ved utgangen av 2012 tok 14 norske aviser betalt for tilgang til nettutgaven sin, viser en kartlegging gjennomført av avisforsker Sigurd Høst. Dette er en økning fra fem i 2011 og to i 2010, og alt tyder på at utviklingen vil fortsette i 2013. Det finnes ulike opplegg for digital betaling: Et hovedskille går mellom betalingsmur, der alt eller det meste av innholdet krever betaling, og 'metered access', der et visst antall saker er gratis, men man må betale for å lese mer. Det er også variasjoner i selve abonnementsløsningen; noen aviser har ett felles abonnement for papir- og nettutgaven, mens andre krever ekstra betalt for digital tilgang. (29/04/2013)
 

Få bruker DAB-radioen

Under halvparten av de som har tilgang til DAB-radio bruker radioen sin. Tall fra SSBs Norsk mediebarometer 2012 viser at 13 prosent av befolkningen mellom 9 og 79 år hører på DAB-radio en gjennomsnittsdag, mens 28 prosent sier de har tilgang til slik radio. Noe av årsaken til den lave bruken av DAB kan være at det er relativt vanlig med radioer som kombinerer både FM og DAB. Flere kan da beholde gamle radiovaner og fortsette å høre på FM-sendinger, selv om de har mulighet for å ta inn DAB-kanaler. En annen årsak kan være dekningsproblemer innendørs og manglende DAB-radioer i bil. (29/04/2013)
 

Færre dagsaviser, flere fådagersaviser

Avisutviklingen siste ti år viser en klar økning i antall fådagersaviser, mens antall dagsaviser har gått ned. Det går fram av oversiktene i Sigurd Høsts rapport 'Avisåret 2012'. Opplaget for de to avisgruppene viser samme utvikling: Fådagersavisenes opplag øker og dagsavisenes opplag går tilbake. Mens dagsavisopplaget var fire ganger så høyt som fådagersavisenes opplag i 2002, var det kun 2,5 ganger så høyt i 2012. At Aftenposten Aften ble fådagersavis i denne perioden bidro klart til endringen. (18/04/2013)
 

Økning i antall gratisaviser

Det har blitt flere gratisaviser i Norge de siste årene. Ved utgangen av 2012 var det 34 gratisaviser med minst én utgave per uke, viser Sigurd Høsts rapport 'Avisåret 2012'. Det er ni flere enn i 2009, som var forrige gang Høst kartla gratisavisene. Høsts oversikt omfatter gratisaviser som fungerer som lokalavis for et bestemt geografisk område og har mer enn ca. 40 utgaver i året. Bare 11 av de 34 avisene har lokale eiere - de andre eies av større avisselskaper eller mediekonsern. I følge rapporten er markedet preget av omskiftinger hvor etablerte aviser legges ned og nye kommer til. (16/04/2013)
 

Mobil og mediebrett - tal og trendar

Verda blir stadig meir digital, og som ein følgje av dette er mediebruken i rask endring. Ein aukande del av medieinnhaldet er å finne på internett, og bruken blir meir mobil dag for dag. Særleg smarttelefonar er i ferd med å revolusjonere måten nordmenn bruker media på, og mykje av det same kan skje med mediebrett. Dette nyheitsbrevet frå medienorge kartlegg den nye mediebruken ved hjelp av tal for utbreiing, bruk og sal av smarttelefonar og mediebrett, både i Noreg og internasjonalt. Her finn du òg omtale av og peikarar til ulike kjelder, slik at du kan hente fram nye tal og meir materiale sjølv. (20/03/2013)
 

Unge ser mindre på TV

Norske tenåringer og unge voksne bruker stadig mindre tid på tradisjonell TV, viser de offisielle seertallene fra TNS Gallup. I aldersgruppen 12-19 år var gjennomsnittlig seertid 92 minutter per døgn i 2012. Dette er en nedgang på hele 17 prosent fra 111 minutter i 2010. Også i gruppen 20-34 år har TV-tittingen falt betydelig - med 17 prosent siden 2009. Det er også en viss nedgang blant 35-44-åringene og - kanskje mer overraskende - en markant nedgang blant 55-64-åringene, den aldersgruppen som ser nest mest på TV. Snittet for hele befolkningen (12 år+) var 184 minutter per døgn i 2012. Dette er bare litt lavere enn året før, men likevel det laveste tallet siden 2008, dvs. før bakkenettet var ferdig digitalisert og 'alle' fikk mange kanaler. Seertall for de norske TV-kanalene finner du her. (13/03/2013)
 
Eldre nyheter
 
MEDIENORGE ©2014 medienorge@infomedia.uib.no