Mediebrett og smarttelefoner, e-bøker og streaming av musikk. Nordmenns mediebruk er i rask endring og blir stadig mer digital, noe som skaper store utfordringer for de tradisjonelle mediene. I publikasjonen Medieåret 2010-2011 kan du lese om denne utviklingen, dokumentert gjennom tall og fakta. Foruten mediebruk og trender tar publikasjonen for seg medieøkonomi og eierskap. I tillegg til de store massemediene - avis, TV, radio og Internett - er også 'kulturmediene' bok, film og fonogram i fokus.
(14/05/2012)
Det er ikke bare barn og ungdom som spiller TV- og PC-spill. Også mange eldre - alderspensjonister - kobler av med spilling på skjermen. Hele 9 prosent av befolkningen i alderen 67-79 år brukte TV- eller PC-spill en gjennomsnittsdag i 2011, viser Norsk mediebarometer. Dette er en økning fra 4 prosent i 2010 og den høyeste andelen som er målt. Men det er uansett de unge som er mest aktive på spillfronten: Nesten to av tre i alderen 9-12 år spilte TV- eller PC-spill en gjennomsnittsdag i fjor, og også blant tenåringer og unge voksne var andelen høy. Spillingen er ellers langt mer utbredt blant gutter/menn enn blant jenter/kvinner.
(04/05/2012)
Det blir stadig mer vanlig med harddiskopptaker (PVR). I 2011 hadde 41 prosent av befolkningen tilgang til slikt utstyr hjemme, mot 38 prosent i 2010, viser Norsk mediebarometer. I 2007, som var det første året SSB spurte om dette, var andelen 24 prosent. Også
bruken av PVR er i vekst. I fjor så 5 prosent av befolkningen på opptak fra harddiskopptaker en gjennomsnittsdag, mot 4 prosent året før.
(04/05/2012)
Annenhver nordmann (9-79 år) var innom et nettsamfunn som for eksempel Facebook i løpet av en gjennomsnittsuke i 2011, viser Norsk mediebarometer. Den eksakte andelen, 51 prosent, innebærer en liten økning fra 49 prosent i 2010. Ser man på
den daglige bruken av nettsamfunn, er denne nå nesten like høy som den ukentlige - med 51 prosent blant internettbrukerne (ikke hele befolkningen).
(03/05/2012)
Aldri har flere nordmenn betalt kringkastingsavgift (lisens). Ved utgangen av 2011 var det 1,948 millioner lisensbetalere, noe som er en økning på 30.000 sammenlignet med året før. Selv om antall betalere er rekordhøyt, er det fortsatt mange gratispassasjerer; NRK legger til grunn at snaut 10 prosent av husstandene ikke betaler lisens. Lisensen er NRKs suverent største inntektskilde: I fjor utgjorde lisensinntektene (inkl. tilleggsavgifter og inkassogebyrer) 4,7 milliarder kroner - tilsvarende 96 prosent av
NRKs totale driftsinntekter.
(02/04/2012)
27 prosent av den norske befolkningen (9-79 år) leste bøker en gjennomsnittdag i 2011, viser Norsk mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå. Dette er, sammen med 2009, den høyeste andelen som er målt for lesing siden undersøkelsen startet i 1991. Andelen boklesere har steget på 2000-tallet, etter å ha sunket til under 20 prosent på 1990-tallet. Det er fremdeles kvinner som er de ivrigste bokleserne. Skjønnlitteratur er desidert mest populært - blant begge kjønn, viser tall for
boklesing fordelt på type bok. Sakprosa står imidlertid sterkere blant menn enn blant kvinner.
(02/04/2012)
Det digitale musikksalget har vokst seg like stort som det fysiske platesalget, viser 2011-statistikken fra GGF/IFPI Norge. Det digitale salget - streaming og nedlasting - steg med 73 prosent sammenlignet med 2010, mens det fysiske salget gikk ned med 31 prosent. Streaming - gratis og betalt - er nå langt større enn nedlasting i Norge, med nærmere to tredeler av digitalsalget og nesten en tredel av totalsalget.
(01/03/2012)
Den langvarige trenden med synkende opplag for norske papiraviser fortsatte i 2011. Størst opplagsnedgang hadde VG, mens Dagbladet faktisk økte opplaget - for første gang siden 2001. Også de store regionavisene hadde opplagssvikt. Aftenposten har likevel beholdt posisjonen som Norges største avis. Mens de fleste store breddeavisene slet i fjor, opplevde flere av nisjeavisene vekst. Morgenbladet og Klassekampen fortsatte fremgangen, og Dagens Næringsliv passerte Bergens Tidende som landets femte største avis. Også en rekke av de minste lokalavisene kan vise til gode opplagstall.
(21/02/2012)
TVNorges kanalfamilie - TVNorge, Fem og Max - gikk klart fram i 2011, med en økning i samlet markedsandel fra 10 til 11,7 prosent, viser TNS Gallups TV-meterpanel. Hovedkanalen TVNorge økte sin markedsandel fra 7,3 til 7,9 prosent. Konkurrenten TV3, med søsterkanal Viasat4, opplevde derimot en tilbakegang fra 9,9 til 8,2 prosent, og TV3 isolert gikk tilbake fra 6,2 til 5,3 prosent. De største kanalfamiliene - NRK og TV 2 - holdt stand, selv om hovedkanalene NRK1 og TV 2 mistet markedsandeler. For øvrig viste TV-seingen
en svak nedgang i 2011.
(15/02/2012)
Den samlede markedsandelen for NRKs tre FM-kanaler, P1, P2 og P3, gikk tilbake nesten tre prosentpoeng i 2011, viser TNS Gallups lytterundersøkelse. Nedgangen er imidlertid fra et svært høyt nivå: Totalt har NRK fortsatt en markedsandel på over 60 prosent; P1 alene har over 50 prosent. Ser man på konkurrentene - de to store kommersielle radiokanalene - er det Radio Norge som har vokst mest, med vel to prosentpoeng. Likevel er P4 fortsatt nesten dobbelt så stor som Radio Norge.
(14/02/2012)
Hva er et EU-direktiv? Hva handler AMT-direktivet om? Blir det tillatt med alkoholreklame og produktplassering på norske TV-skjermer? Dette er noen av spørsmålene du kan få svar på i medienorges siste nyhetsbrev.
Mange EU-direktiver får leve anonymt blant byråkrater og bransjefolk. AMT-direktivet - Direktivet om audiovisuelle medietjenester - burde imidlertid angå langt flere enn ekspertene. Nesten alle ser på TV, og stadig flere bruker nettjenester som klikkefilm og andre audiovisuelle bestillingstjenester. AMT-direktivet har konsekvenser for innholdet både i vanlige TV-kanaler og i nye tilbud. I dette nyhetsbrevet er hovedtrekkene i AMT-direktivet forsøkt sammenfattet, sett fra et norsk perspektiv.
(08/02/2012)
Det danske mediekonsernet Egmonts omsetning i Norge utgjorde 41 % av totalomsetningen i 2010. Med kjøpet av A-pressens andel i TV 2, vil mer enn halvparten av Egmonts omsetning stamme fra det norske mediemarkedet. I tillegg til eierskapet i TV 2, er Egmont tungt inne i norsk ukepresse, i forlagsbransjen og i filmbransjen. Egmont eide i mange år halvparten av ukepresseforlaget Hjemmet Mortensen. I 2008 overtok konsernet den andre halvdelen av forlaget, da Orkla solgte sin del. I tillegg eier konsernet tegneserieutgiveren Egmont Serieforlaget. I bokbransjen eier Egmont halvparten av Cappelen Damm etter at Bonnier-eide Cappelen fusjonerte med Egmont-eide Damm i 2007. Egmont solgte sin norske TV-produsent, Nordisk Film TV, i 2010, men er fortsatt tungt inne i filmdistribusjon via Nordisk Film og har eierinteresser i produksjonsselskaper som Maipo Film og Neofilm. Selskapet eier også Drammen Kino.
(13/01/2012)
Bruken av mobilt medieinnhold setter stadig nye rekorder. Hver fjerde nordmann bruker nå
daglig mobiltelefonen til å konsumere medieinnhold, viser tall fra TNS Gallups Forbruker & Media-undersøkelse for tredje kvartal 2011. Økningen er betydelig siden samme kvartal i fjor, da andelen var 15 prosent. Også andelen
ukentlige brukere av mobilt medieinnhold har steget markant, og omfatter nå nesten hver tredje nordmann - mot knapt én av fire ett år tidligere. Alle de målte
innholdsleverandørene opplever vekst. Her er VG fortsatt størst, men bare marginalt foran NRK. Løftet for NRK skyldes i stor grad at værtjenesten yr.no nå regnes med i NRKs tall.
Den kraftige veksten i mobilt mediekonsum henger sammen med at flere har skaffet seg smarttelefon. Minst halvparten av alle mobiltelefonene i internettbefolkningen (15 år +) er nå smarttelefoner, ifølge TNS Gallup. Slike telefoner gjør det lettere å lese 'nyheter' på mobilen, påpekes det. Dessuten er datatrafikken gratis når man bruker trådløst nettverk, og det lanseres stadig nye mobilapplikasjoner som bidrar til økt bruk.
(21/11/2011)
Det er trolig blitt færre parabolantenner på norske tak og vegger de siste årene. Tall fra Post- og teletilsynet viser at antallet satellitt-abonnement er redusert med ca. 55.000 mellom 2007 og 2010. For kabel-TV viser utviklingen en tilsvarende økning; i dag er nesten halvparten av TV-abonnementene basert på kabel. Digitalt bakkenett kommer på en tredjeplass, etter kabel og satellitt, som den mest utbredte måten å motta TV-signaler på. Da regner man bare med bakkenettets betalende kunder, men mange tar også inn NRKs kanaler gratis via det digitale bakkenettet. Fiber er den abonnementstypen som vokser mest. Ser man derimot på
omsetningen i kroner, er bildet et litt annet: Det er fremdeles satellitt-TV som genererer de største abonnementsinntektene.
(17/10/2011)
Selv om konkurransen har hardnet til i det kommersielle TV-markedet i Norge, holder TV 2s hovedkanal fortsatt stand som den klart største reklamefinansierte TV-kanalen. I 2010 var TV 2s andel av seertiden fortsatt større enn konkurrentene TVNorge, TV3, Fem, Max og Viasat 4 til sammen, med en markedsandel på 20,5 prosent. Det er bare 'statskanalen' NRK1 som tar en større del av seernes tid enn TV 2s hovedkanal. Både TV 2 Gruppen og NRK har dessuten en rekke små og mellomstore nisjekanaler utenom hovedkanalene. Samlet hadde TV 2-kanalene en markedsandel på 26,5 prosent, mens NRK-kanalene sto for 41 prosent.
(29/09/2011)
Hver femte norske husholdning har minst tre TV-apparater, viser 2010-tall fra Statistisk sentralbyrå. Hver tredje husholdning har to apparater, mens under halvparten har ett. Det er også noen som ikke har TV, og denne andelen - to prosent - ligger temmelig stabilt.
(29/09/2011)
Det fysiske musikksalget taper til fordel for det digitale. I toppåret 2002 ble det solgt 13,7 millioner CD-er fra plategrossistene i Norge. I 2010 var tallet mer enn halvert - til 6,7 millioner, viser tall fra bransjeorganisasjonen IFPI. Nedlasting og særlig streaming av musikk har derimot 'tatt av' de siste årene. Mellom 2006 og 2010 økte antall nedlastinger/streams fra 6,7 millioner til over 1,2 milliarder. Økonomisk har det digitale musikksalget likevel ikke klart å kompensere for svikten i det fysiske salget, i alle fall ikke foreløpig. Målt i kroner er omsetningen av innspilt musikk nesten halvert det siste tiåret.
(29/09/2011)
Andelen amerikanske filmer på TV 2s hovedkanal har sunket markant siden 2004. I 2010 var 75 prosent av filmene amerikanske, mens andelen var 84 prosent seks år tidligere. Også NRK har en overvekt av titler fra USA (og Canada), og i fjor var andelen 54 prosent for NRK-kanalene under ett. NRK viser for øvrig klart mer europeisk og ikke-vestlig film enn TV 2. Andelen norsk og nordisk film er derimot ikke så ulik. Her har TV 2 hatt en betydelig økning de siste årene.
(17/08/2011)
Internett har nå passert TV som nordmenns viktigste nyhetskilde, viser 2010-tall fra TNS Gallups Forbruker & Media-undersøkelse. Mer enn halvparten av de spurte var helt eller litt enig i at Internett er deres viktigste nyhetskilde - en markant økning fra 36 prosent i 2005/2006. En klar nummer to er TV, som tidligere har vært nummer én. Det er imidlertid papiravisen som har tapt mest oppslutning som nyhetskilde. Andelen som sa seg enig i at avis er den viktigste nyhetskilden, har falt fra 48 til 39 prosent de siste fem årene. For radio er utviklingen derimot helt stabil. Vurderingen av viktigste nyhetskilde varierer klart med alder, kjønn, utdanning og bosted.
(30/06/2011)
Flere norske husholdninger velger Internett via kabel-TV og fiber fremfor ADSL, viser tall fra Post- og teletilsynet. Antall private abonnementer med kabel- eller fibertilknytning økte med 121.000 i 2010. Samtidig falt utbredelsen av ADSL og andre DSL-løsninger med 64.000 private abonnementer. Like fullt er xDSL fortsatt den vanligste typen bredbåndsabonnement - med halve privatmarkedet.
(24/06/2011)
Omsetningen i det norske bredbåndsmarkedet er nesten doblet på fem år. I 2010 ble det solgt bredbåndsabonnementer for 7 milliarder kroner - mot under 4 milliarder kroner i 2005. Fordelingen mellom privat- og bedriftsmarkedet holder seg derimot stabil: Tre av fire kroner stammer fra husholdningene, resten hentes fra næringslivet. Den desidert største
bredbåndsleverandøren er Telenor, som har nesten halvparten av abonnementene og inntektene. Deretter følger NextGenTel, Get og Ventelo.
(24/06/2011)
Mens det i 2005 var 14 søndagsaviser i Norge, er det nå bare fem igjen: Aftenposten, VG, Dagbladet, Bergens Tidende og Bergensavisen. Opplaget på søndager har falt betydelig det siste tiåret - og særlig for løssalgsavisene: Dagbladets opplag er halvert, mens VG har mistet en tredel. Og Bergensavisen, som har en stor andel løssalg, har mistet en femdel. De to abonnementsavisene Aftenposten og BT har derimot hatt en mer moderat nedgang. Opplagssvikten på søndager skiller seg imidlertid ikke vesentlig fra den generelle opplagsutviklingen. Det mest iøynefallende er alle søndagsutgavene som er lagt ned. Fra 2008 til 2009 ble antall søndagsaviser halvert fra ti til fem.
(26/05/2011)
