Det danske mediekonsernet Egmonts omsetning i Norge utgjorde 41 % av totalomsetningen i 2010. Med kjøpet av A-pressens andel i TV 2, vil mer enn halvparten av Egmonts omsetning stamme fra det norske mediemarkedet. I tillegg til eierskapet i TV 2, er Egmont tungt inne i norsk ukepresse, i forlagsbransjen og i filmbransjen. Egmont eide i mange år halvparten av ukepresseforlaget Hjemmet Mortensen. I 2008 overtok konsernet den andre halvdelen av forlaget, da Orkla solgte sin del. I tillegg eier konsernet tegneserieutgiveren Egmont Serieforlaget. I bokbransjen eier Egmont halvparten av Cappelen Damm etter at Bonnier-eide Cappelen fusjonerte med Egmont-eide Damm i 2007. Egmont solgte sin norske TV-produsent, Nordisk Film TV, i 2010, men er fortsatt tungt inne i filmdistribusjon via Nordisk Film og har eierinteresser i produksjonsselskaper som Maipo Film og Neofilm. Selskapet eier også Drammen Kino.
(13/01/2012)
Bruken av mobilt medieinnhold setter stadig nye rekorder. Hver fjerde nordmann bruker nå
daglig mobiltelefonen til å konsumere medieinnhold, viser tall fra TNS Gallups Forbruker & Media-undersøkelse for tredje kvartal 2011. Økningen er betydelig siden samme kvartal i fjor, da andelen var 15 prosent. Også andelen
ukentlige brukere av mobilt medieinnhold har steget markant, og omfatter nå nesten hver tredje nordmann - mot knapt én av fire ett år tidligere. Alle de målte
innholdsleverandørene opplever vekst. Her er VG fortsatt størst, men bare marginalt foran NRK. Løftet for NRK skyldes i stor grad at værtjenesten yr.no nå regnes med i NRKs tall.
Den kraftige veksten i mobilt mediekonsum henger sammen med at flere har skaffet seg smarttelefon. Minst halvparten av alle mobiltelefonene i internettbefolkningen (15 år +) er nå smarttelefoner, ifølge TNS Gallup. Slike telefoner gjør det lettere å lese 'nyheter' på mobilen, påpekes det. Dessuten er datatrafikken gratis når man bruker trådløst nettverk, og det lanseres stadig nye mobilapplikasjoner som bidrar til økt bruk.
(21/11/2011)
Det er trolig blitt færre parabolantenner på norske tak og vegger de siste årene. Tall fra Post- og teletilsynet viser at antallet satellitt-abonnement er redusert med ca. 55.000 mellom 2007 og 2010. For kabel-TV viser utviklingen en tilsvarende økning; i dag er nesten halvparten av TV-abonnementene basert på kabel. Digitalt bakkenett kommer på en tredjeplass, etter kabel og satellitt, som den mest utbredte måten å motta TV-signaler på. Da regner man bare med bakkenettets betalende kunder, men mange tar også inn NRKs kanaler gratis via det digitale bakkenettet. Fiber er den abonnementstypen som vokser mest. Ser man derimot på
omsetningen i kroner, er bildet et litt annet: Det er fremdeles satellitt-TV som genererer de største abonnementsinntektene.
(17/10/2011)
Selv om konkurransen har hardnet til i det kommersielle TV-markedet i Norge, holder TV 2s hovedkanal fortsatt stand som den klart største reklamefinansierte TV-kanalen. I 2010 var TV 2s andel av seertiden fortsatt større enn konkurrentene TVNorge, TV3, Fem, Max og Viasat 4 til sammen, med en markedsandel på 20,5 prosent. Det er bare 'statskanalen' NRK1 som tar en større del av seernes tid enn TV 2s hovedkanal. Både TV 2 Gruppen og NRK har dessuten en rekke små og mellomstore nisjekanaler utenom hovedkanalene. Samlet hadde TV 2-kanalene en markedsandel på 26,5 prosent, mens NRK-kanalene sto for 41 prosent.
(29/09/2011)
Hver femte norske husholdning har minst tre TV-apparater, viser 2010-tall fra Statistisk sentralbyrå. Hver tredje husholdning har to apparater, mens under halvparten har ett. Det er også noen som ikke har TV, og denne andelen - to prosent - ligger temmelig stabilt.
(29/09/2011)
Det fysiske musikksalget taper til fordel for det digitale. I toppåret 2002 ble det solgt 13,7 millioner CD-er fra plategrossistene i Norge. I 2010 var tallet mer enn halvert - til 6,7 millioner, viser tall fra bransjeorganisasjonen IFPI. Nedlasting og særlig streaming av musikk har derimot 'tatt av' de siste årene. Mellom 2006 og 2010 økte antall nedlastinger/streams fra 6,7 millioner til over 1,2 milliarder. Økonomisk har det digitale musikksalget likevel ikke klart å kompensere for svikten i det fysiske salget, i alle fall ikke foreløpig. Målt i kroner er omsetningen av innspilt musikk nesten halvert det siste tiåret.
(29/09/2011)
Andelen amerikanske filmer på TV 2s hovedkanal har sunket markant siden 2004. I 2010 var 75 prosent av filmene amerikanske, mens andelen var 84 prosent seks år tidligere. Også NRK har en overvekt av titler fra USA (og Canada), og i fjor var andelen 54 prosent for NRK-kanalene under ett. NRK viser for øvrig klart mer europeisk og ikke-vestlig film enn TV 2. Andelen norsk og nordisk film er derimot ikke så ulik. Her har TV 2 hatt en betydelig økning de siste årene.
(17/08/2011)
Internett har nå passert TV som nordmenns viktigste nyhetskilde, viser 2010-tall fra TNS Gallups Forbruker & Media-undersøkelse. Mer enn halvparten av de spurte var helt eller litt enig i at Internett er deres viktigste nyhetskilde - en markant økning fra 36 prosent i 2005/2006. En klar nummer to er TV, som tidligere har vært nummer én. Det er imidlertid papiravisen som har tapt mest oppslutning som nyhetskilde. Andelen som sa seg enig i at avis er den viktigste nyhetskilden, har falt fra 48 til 39 prosent de siste fem årene. For radio er utviklingen derimot helt stabil. Vurderingen av viktigste nyhetskilde varierer klart med alder, kjønn, utdanning og bosted.
(30/06/2011)
Flere norske husholdninger velger Internett via kabel-TV og fiber fremfor ADSL, viser tall fra Post- og teletilsynet. Antall private abonnementer med kabel- eller fibertilknytning økte med 121.000 i 2010. Samtidig falt utbredelsen av ADSL og andre DSL-løsninger med 64.000 private abonnementer. Like fullt er xDSL fortsatt den vanligste typen bredbåndsabonnement - med halve privatmarkedet.
(24/06/2011)
Omsetningen i det norske bredbåndsmarkedet er nesten doblet på fem år. I 2010 ble det solgt bredbåndsabonnementer for 7 milliarder kroner - mot under 4 milliarder kroner i 2005. Fordelingen mellom privat- og bedriftsmarkedet holder seg derimot stabil: Tre av fire kroner stammer fra husholdningene, resten hentes fra næringslivet. Den desidert største
bredbåndsleverandøren er Telenor, som har nesten halvparten av abonnementene og inntektene. Deretter følger NextGenTel, Get og Ventelo.
(24/06/2011)
Norske filmer sto i fjor for 23,3 prosent av kinobesøket - den høyeste andelen noen gang, viser tall fra Film & Kino. Også antallet nye norske kinofilmer - 26 - var rekordhøyt, med 'Knerten gifter seg', 'Trolljegeren' og 'Nokas' som de store trekkplasterne. Den høye norske besøksandelen henger imidlertid sammen med at utenlandske filmer ikke gjorde det spesielt godt. Både kinobesøket og billettinntektene falt noe i 2010 sammenlignet med 2009, som var et av de beste kinoårene på lenge. I filmmenyen vår finner du omfattende statistikk om film og kino i Norge.
(26/05/2011)
Mens det i 2005 var 14 søndagsaviser i Norge, er det nå bare fem igjen: Aftenposten, VG, Dagbladet, Bergens Tidende og Bergensavisen. Opplaget på søndager har falt betydelig det siste tiåret - og særlig for løssalgsavisene: Dagbladets opplag er halvert, mens VG har mistet en tredel. Og Bergensavisen, som har en stor andel løssalg, har mistet en femdel. De to abonnementsavisene Aftenposten og BT har derimot hatt en mer moderat nedgang. Opplagssvikten på søndager skiller seg imidlertid ikke vesentlig fra den generelle opplagsutviklingen. Det mest iøynefallende er alle søndagsutgavene som er lagt ned. Fra 2008 til 2009 ble antall søndagsaviser halvert fra ti til fem.
(26/05/2011)
Det norske reklamemarkedet bedret seg betraktelig i 2010 sammenlignet med 'finanskriseåret' 2009, viser tall fra IRM - Institutet för reklam- och mediestatistik. For første gang er søkeordannonsering inkludert i tallene for netto reklameomsetning i norske medier. Det ble omsatt søkeordannonser for 809 millioner kroner i fjor, og også annen nettreklame viste vekst. Dagspressen holdt imidlertid stand som det klart største reklamemediet. Utelater man søkeord og nettkataloger, som er nye kategorier i statistikken, ser man at reklameomsetningen fortsatt hadde et stykke igjen til toppårene før 2009.
(05/05/2011)
Halve befolkningen - 49 prosent av alle mellom 9 og 79 år - var innom et nettsamfunn som f.eks. Facebook i løpet av en gjennomsnittsuke i 2010, viser Norsk mediebarometer. Økningen er betydelig - fra 39 prosent i 2009 og 27 prosent i 2008. De fleste faste nettsamfunnsbrukerne er innom hver dag. Den
daglige bruken av nettsamfunn er nemlig nesten like høy som den ukentlige, og utviklingen over tid har vært den samme.
(18/04/2011)
Det er ikke uventet ungdom som hører desidert mest på innspilt musikk (fonogram), viser Norsk mediebarometer. Mer enn tre av fire tenåringer og voksne under 25 år lyttet til fonogram en gjennomsnittsdag i 2010, mot 42 prosent blant hele befolkningen (9-79 år). Særlig lydfiler - MP3 og såkalt streaming - står sterkt blant de unge. CD-spilleren har derimot tapt terreng og brukes nå først og fremst av de godt voksne.
(18/04/2011)
Selv om stadig flere norske avislesere velger nettutgaven, er det fremdeles få som gir helt slipp på papirutgaven. Resultatet er at den samlede andelen avislesere har økt noe. 80 prosent leste avis - på papir eller Internett - en gjennomsnittsdag i 2010, mot 78 prosent i 2009, viser Norsk mediebarometer. Ser man på hele tidsrommet 2001-2010, har den samlede andelen avislesere holdt seg stabil rundt 80 prosent.
(18/04/2011)
I løpet av de siste ti årene har VGs nettutgave firedoblet lesertallene sine, viser resultatene fra avisbransjens leserundersøkelse. Mens VG Nett i 2001 gjennomsnittlig hadde 382 000 lesere, var antallet i 2010 oppe i over en og en halv million: 1 584 000. I samme periode falt VGs papiropplag med mer enn 150 000 eksemplarer. Også Dagbladet har fått firedoblet antallet lesere på nett i samme periode, mens papiropplaget nesten er halvert.
(05/04/2011)
Opplagsutviklingen for de fem største ukebladene i 2010 viser at kjendisbladene Se og Hør og Her og Nå opplever langt større fall i opplaget enn de største familiebladene. Se og Hørs samlede opplag går tilbake med 8 prosent, mens Her og Nås opplag faller med 14 prosent. Familieblader som Hjemmet og Familien ser derimot ut til å ha bremset opplagsfallet. Begge går tilbake med kun en prosent sammenliknet med 2009. Til gjengjeld har familiebladenes opplag krympet over langt flere år.
(05/04/2011)
Tall fra Norsk TV-meterpanel viser at vi ser en halv time mer TV hver dag etter at det norske bakkenettet ble digitalisert. Digitaliseringen ga plass til flere kanaler i sendenettet og førte til etablering av nye, norske nisjekanaler. Samtidig fikk TV-seere med bakkeantenne tilgang til en rekke utenlandske kanaler som de ikke kunne ta inn tidligere. Selv om flere av de norske TV-selskapene har fått redusert markedsandelen for hovedkanalen etter å ha etablert nye tilbud, har de likevel økt sine andeler totalt. Unntaket er TV 2 som i 2010 totalt sett har gått noe tilbake. Den som kommer best ut av den nye konkurransesituasjonen er NRK. TV-seerne brukte 11 minutter mer på NRKs kanaler i 2010 enn i 2007. MTGs nisjekanal Viasat4 har økt seertiden for MTG totalt fra 10 til 18 minutter.
(09/03/2011)
Det var NRK som ble klaget inn flest ganger til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i 2010, med 34 klagesaker. Det var også NRK som ble felt flest ganger - med ti brudd på god presseskikk og to kritikkverdige saker. Dette er historisk høyt og en økning fra fem 'brudd' og én 'kritikk' året før. NRK er et stort mediehus, og fellelsene i fjor fordelte seg på flere redaksjoner og distriktskontorer. Konkurrenten TV 2 - 'verstingen' fra 2009 - havnet derimot langt nede på fellingslisten, med to 'kritikk' mot hele ni 'brudd' året før. Den generelle oversikten over behandlede klager - og for avisene - finner du
her. Og
her er PFU-klagene mot uke- og fagpressen.
(03/03/2011)
Norske papiraviser sliter med opplaget, og særlig løssalgsavisene solgte mindre i 2010 enn året før. Størst tilbakegang i antall eksemplarer hadde VG, som ble passert av abonnementsbaserte Aftenposten som Norges største avis. VGs opplag falt med 11 prosent til 233.295, noe som er 40 prosent lavere enn i toppåret 2002. Konkurrenten Dagbladet har på sin side bikket under 100.000 eksemplarer, omtrent det halve av opplaget for ti år siden. En rekke nisjeaviser, som Klassekampen og Dag og Tid, hadde derimot opplagsvekst i 2010, og det samme gjelder mange små lokalaviser. For de store regionavisene, som er abonnementsbaserte, holdt opplaget seg nokså stabilt.
(02/03/2011)
