Visste du at kvinner foretrekker spill på mobilen?

Oversikten over de største aviskonsernene i Norge viser at de tre største, Schibsted, Amedia og Polaris Media, kontrollerte 73 prosent av det totale avisopplaget i 2021. I 2016 var tilsvarende andel på 61 prosent. Andelene til alle tre konsern har vokst i perioden 2016-2021. Både Amedia og Polaris har vært på flere innkjøpsrunder. Polaris har gått fra å eie 30 trykte aviser i 2016 til 41 i 2021, mens Amedia har vokst fra 62 til 76 trykte aviser. I tillegg kommer en rekke nye nettaviser, noen med opplagstall, de fleste uten. Inkludert betalte nettaviser kontrollerte Polaris 45 aviser i 2021, mens Amedia var oppe i 86. Begge har satset på lokalaviser - Amedia i en del tilfeller på ultralokale nettaviser, blant annet iHarstad, Rana No, Vefsn No og Bodø Nu.

Schibsted kontrollerte 10 trykte aviser i 2021 - ned fra 16 i 2016. Årsaken til nedgangen er at selskapet solgte sin andel av tre bydelsaviser i Bergen i 2017, og deretter solgte Fædrelandsvennen med tilhørende lokalaviser til Polaris i 2020. Men selv om Schibsted eier færre aviser, har opplaget økt, ikke minst takket være opplagsmaskinen VG. 

I 2021 slo Polaris sammen fire aviser til to, men kjøpte samtidig to lokalaviser: Våganavisa, som har en papirutgave, og den rene nettavisa Stord24. Amedia overtok i 2021 tre veletablerte aviser: Nationen, Budstikka og Sør-Varanger Avis, og kjøpte også de nettbaserte bydelsavisene Akerposten, Nordre Aker Budstikke og Sagene Avis i Oslo. 

Schibsted kjøpte i 2021 lokalavisene Øyposten og Randaberg24 - det siste en ren nettavis. Samtidig eier konsernet noen av landets største aviser - VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad -  og er fortsatt det største aviskonsernet i Norge.

Andre aviseiere i Norge er små sammenlignet med disse tre. Både Mentor Medier, NHST Media og Aller har andeler av opplaget på 3-4 prosent, ifølge Medietilsynets rapport. Medietilsynets opplagstall er beregnet på en litt annen måte enn medienorge sine tall. (03/10/22)

Reklameinntektene til norske medier endte på nærmere 24 milliarder kroner i fjor, viser tall fra Institutet för reklam- och mediestatistik (IRM). Ikke bare er det mye høyere enn i pandemiåret 2020; inntektene har også økt betraktelig sammenlignet med 2019. I faste priser er det de høyeste reklameinntektene på åtte år, i løpende priser er det «all time high».

Samlekategorien Internett har økt med hele 3,3 milliarder sammenlignet med 2020, og er klart størst. Ifølge IRMs egen, mer detaljerte rapport, er søkeordannonsering den Internett-kategorien som gjør det best, med sosiale medier på andreplass. Størst økning har likevel podkast-reklamen hatt, men inntektene her er svært lave sammenlignet med de andre kategoriene. Nettavisenes inntekter har også vokst kraftig siden i fjor.

Andre medier, som TV, radio og fagpresse, har fått økte reklameinntekter sammenlignet med 2020, men ligger fortsatt lavere enn 2019. Det er kun inntektene for papiravis, ukepresse og direktereklame som fortsetter å falle. (18/08/22)

Langt flere kvinner enn menn leser nyheter på sosiale medier, viser resultatene fra Norsk mediebarometer 2021. Og nyhetene finner de først og fremst på Facebook, med Instagram og Snapchat på andre- og tredjeplass. Ikke så overraskende kanskje, siden det er langt flere kvinner enn menn som bruker sosiale medier. Men samtidig er det også flest kvinner som abonnerer på aviser, både trykte aviser og nettaviser. Og tallene for avislesing viser at der ligger kvinner også hakket foran menn de siste par årene. Basert på «Min viktigste nyhetskilde», fra Kantars undersøkelse Forbruker & Media, ser det ut til at menn mer søker nyheter på Internett generelt, mens kvinner bruker etablerte nyhetskanaler som TV, radio og aviser - i tillegg til sosiale medier. (10/06/22)

Nordmenn er i verdenstoppen i avislesing, og ingen andre er mer villige til å betale for nyheter på nett enn oss. Derfor er det kanskje overraskende at 41 prosent av befolkningen ikke leser avis på nett en vanlig dag. Dette viser resultatene fra Statistisk sentralbyrås undersøkelse Norsk mediebarometer 2021. Det er helt på linje med året før, da 40 prosent svarte det samme. Svarene handler i dette tilfellet om papiravisenes nettutgaver, og inkluderer vi andre nyhetssider på nett, er det 31 prosent som svarer at de ikke leser noen type nettavis.

Fordeler vi på alder, ser vi en del forskjeller. Ikke uventet er det blant de yngste (9-15 år) og eldste (67-79 år) vi finner høyest andel av personer som ikke har lest avis på nett. Her er andelen henholdsvis 87 og 47 prosent. Men ser vi på den voksne delen av befolkningen, de mellom 25 og 66 år, er det likevel én tredjedel som ikke leser nettavis en gjennomsnittsdag. Det er også geografiske forskjeller i avislesingen. Det er flere i Nord-Norge (50 prosent) enn i Oslo og Viken (38 prosent) som sier de ikke har lest avis på nett.

Langt flere (78 prosent) svarer at de ikke har lest papiravis, men i aldersgruppen 67-79 år er denne andelen bare på 37 prosent. (20/05/22)

Resultatene fra TVOV - norske TV-selskapers måling av seertall - viser at TV-seingen vår stadig endrer seg. Det er godt kjent at tiden vi bruker på TV synker år for år, med unntak av korona-året 2020. Men TV-seingen går ikke bare ned, vi ser også TV på andre måter enn før. I tillegg til å måle hvilke kanaler vi ser på, registrerer TVOV måten vi ser på - om vi ser på direktesendinger, tidsforskjøvet TV eller strømmer enkeltprogrammer (VOD). Seertallene for 2018-2021 viser en mangedobling av VOD hos de kommersielle kanalene, og en dobling hos NRK. I fjor utgjorde VOD rundt 17 prosent av sertiden hos alle de norske TV-selskapene, med unntak av NENT. Det er en økning fra ni prosent og lavere i 2018. I samme periode økte også tidsforskjøvet seing. Det som går ned er direktesendt TV.

Men tallene viser også klare forskjeller mellom TV-selskapene: Discovery-kanalene (TVNorge med søsterkanaler) og NENT sine kanaler (TV3 med flere) har en langt høyere andel tidsforskjøvet seing enn NRK og TV 2. Dette kan skyldes at de to første ikke har hatt særlig mye innhold i sine strømmetjenester. Dermed har mange enten pauset TV-sendingen eller tydd til ukesarkivet som TV-distributørene tllbyr, for å se innhold fra Discovery og NENT utenom sendetiden. Dette regnes som tidsforskjøvet seing i TVOV-undersøkelsen.

Både NRK og TV 2 har vel utbygde strømmetilbud, som gjør det lettere å strømme program etter at de er sendt, noe som defineres som VOD. NRKs seere har hele veien sett desidert mest VOD og minst tidsforskjøvet. Her spiller nok NRK sin gratis og lett tilgjengelige strømmetjeneste inn. Men også hvor kjappe TV-selskapene er til å legge programmer ut som valgbare tilbud i strømmetilbudet sitt, spiller en rolle. Hos NRK blir program lagt ut for strømming rett etter at de er sendt, mens dette har tatt lengre tid hos de andre. I stedet for å vente på at programmet blir tilgjengelig, blir det da lettere å velge distributørenes ukesarkiv - for de som har et TV-abonnement -  for å få tilgang til innhold som allerede er sendt.

Tall for 2021 viser likevel at TV 2 og Discovery nå er på linje med NRK når det gjelder andel VOD. Begge har «pusset opp» strømmetjenestene sine, og i januar 2021 lanserte Discovery tjenesten Discovery+, som har et helt annet tilbud enn Dplay. NENT/MTG skiller seg klart ut som selskapet som nesten ikke har VOD-seere. Årsaken er at NENT/MTGs strømmetjeneste Viaplay ikke er med i målingen, og gratistjenesten Viafree har hatt lite å tilby. (09/03/22)

For åtte av ti av de største mediekonsernene i Norge gikk inntektene ned i 2020. Unntaket er aviskonsernet Polaris, som eide langt flere aviser i 2020 enn i 2019. Også Gyldendal økte inntektene i fjor, i hovedsak på grunn av vekst i nettbutikken til ARK og økte inntekter fra lydbokstrømming. Selv om aviskonsernet Amedia også utvidet stallen med flere aviser i 2020, gikk omsetningen her noe ned. Årsaken var krisen i annonsemarkedet, som rammet avisene hardt.

Egmont er fremdeles det største mediekonsernet målt etter omsetning i Norge. Den danske mediegiganten endte med norske inntekter like i underkant av 7,9 milliarder kroner - en svak nedgang fra året før. Den norske delen av omsetningen utgjorde 48 prosent av totalomsetningen - likt med året før. Schibsted, som er nummer to på listen, mistet 55 millioner i norsk omsetning 2020. Salget av avisa Fædrelandsvennen og tre lokalaviser til Polaris bidro til nedgangen.

Blant de tre TV-selskapene greide TV 2 seg noenlunde bra, mens Discoverys omsetning falt med vel 150 millioner. Verst ser 2020 ut for Viaplay- og TV3-eier NENT, som fikk de norske inntektene nesten halvert. Årsaken ligger mye i at TV-selskapet Viasat og produksjonsselskapene i Norge ikke lenger er med i omsetningstallene. (16/12/21)

I store deler av 2020 måtte landets folkebiblioteker holde dørene stengt på grunn av pandemien. Det førte til en klar nedgang i lånte bøker, både for barn og voksne. Det samlede bokutlånet gikk ned med over tre millioner, og endte på 14,2 millioner. Heldigvis krever ikke alle bibliotektjenester at man møter opp på biblioteket, noe som vises i utlånstallene for e-bøker og lydbøker. Nedlasting av e-bøker gikk opp fra rundt 604 000 i 2019 til 960 000 i fjor. Enda større oppsving hadde nedlasting av elektroniske lydbøker. Det ble gjort hele 460 000 nedlastinger av lydbøker i 2020, nesten en tredobling fra året før. Lånet av fysiske lydbøker ble samtidig halvert.

Fra 2020 presenterer vi for første gang utlånstall for både førstegangslån og fornyelser av bøker. Fornyelsene utgjør en vesentlig del av utlånet, faktisk over 30 prosent. Dette henger sannsynligvis sammen med muligheten for å for å fornye lån på nett, uten å måtte møte opp på biblioteket. Det er fremdeles barna som låner mest bøker, også i unntaktsåret 2020. I fjor ble det lånt 5,4 millioner barnebøker (førstegangslån).

Antall tilgjengelige bøker på folkebibliotekene har gått jevnt nedover siden 2002, og i 2020 var bokbestanden på 14,3 millioner. Også antall videofilmer for utlån har gått noe ned, men bibliotekene tilbyr nå også lånefilm på nett via Filmbib og Filmoteket. (18/11/21)

I korona-året 2020 brukte nordmenn langt mer tid på Internett enn året før, viser resultatene fra Norsk mediebarometer. Ifølge undersøkelsen økte tiden vi brukte på nett en vanlig dag med 24 minutter. Blant barn 9-12 år økte tidsbruken med hele 43 minutter - men aller mest økte den blant tenåringene: Aldergruppen 16-19 år brukte nesten en time mer på Internett enn året før. Mediebarometeret viser også at Internett-baserte spill var populære, spesielt blant barn og unge. Flere enn året før brukte strømmetjenester til å se film og TV-serier, inkludert aldersgrupper som tidligere ikke har vært storbrukere. Andelen daglige brukere nesten doblet seg blant voksne mellom 45 og 66 år. Vi ble i det hele tatt mer digitale, noe også bruken av nettaviser gjenspeiler. Særlig blant tenåringene gjorde lesing av nettaviser et stort byks.

Undersøkelsen viser også 71 prosent av befolkningen abonnerte på en eller flere strømmetjenester i 2020. Flest hadde tilgang på Netflix, deretter kommer HBO, Viaplay og TV 2 Sumo (nå TV 2 Play). Nykommeren Disney+ var i 2020 allerede på plass i hjemmene til 6 prosent av befolkningen. Norsk mediebarometer ble dette året utvidet med flere spørsmål om sosiale medier, og resultatene viser at nesten halvparten av befolkningen brukte Instagram og Snapchat en vanlig dag, mens hele ni av ti i aldersgruppen 16 til 19 år var brukere. Selv om Facebook går litt tilbake, er fortsatt er 63 prosent av nordmenn innom daglig. (02/07/21)

Koronapandemien slo brutalt inn i det norske reklamemarkedet i 2020, viser tall fra Institutet för Reklam- och Mediestatistik (IRM), som har kartlagt norske mediers reklameinntekter i en årrekke. Med nedstengingen av samfunnet gikk investeringene i enkelte mediekanaler rett til bunns. Og selv om aktiviteten tok seg opp igjen i perioder, var 2020 et katastrofeår for noen medier. Dette gjelder ikke minst for kinoene, som mistet nesten 60 prosent av reklameinntektene - i tillegg til tapte billettinntekter. For papiravisene fortsatte nedgangen i annonseinntekter fra de siste årene, men fallet ble langt større enn tidligere: en fjerdedel av inntektene - mer enn 400 millioner - forsvant. Også for den trykte ukepressen ble 2020 et elendig år, med en nedgang på 21 prosent. For TV og radio ble fallet langt mindre - rundt syv prosent. Den eneste økningen i 2020 finner vi for Internett, som her inkluderer både norske nettaviser, Google og Facebook. Nettavisene kom greit gjennom året, mens Google og Facebook hadde rekordinntekter i 2020. Totalt falt reklameomsetningen i norske medier med syv prosent. (27/05/21)

2020 var, ikke uventet, et svært dårlig år for kinobransjen. I takt med restriksjonene i samfunnet måtte en rekke av landets kinoer holde stengt over flere perioder. Det totale kinobesøket endte på under 4,9 millioner, mer enn en halvering sammenlignet med året før. Billettinntektene gikk ned fra 1,3 milliarder til 558 millioner. For de to største kinokjedene i Norge, Odeon og Nordisk Film Kino, gikk besøkstallet ned med rundt 60 prosent. Egmont, som eier Nordisk Film Kino, opplevde et inntektsfall på 900 millioner kroner i kinovirksomheten i Norge, Sverige og Danmark. Odeons eier, amerikanske AMC Theaters, er verdens største internasjonale kinokjede, og ble truffet hardt av pandemien. Selskapet tapte svimlende 4,6 milliarder dollar i 2020 - en nedgang på 77 prosent sammenlignet med året før.

Selv når kinoene har hatt lov til å holde åpent, har det vært begrensninger på hvor mange som er tillatt i salen. De mange restriksjonene førte til at en rekke amerikanske storfilmer utsatte premieren helt til 2021, mens andre filmer ble sluppet direkte på strømmetjenester. Fraværet av amerikanske storfilmer ga de norske filmene mer plass til å skinne, og ni av de tyve mest sette kinofilmene i 2020 var norske. Dermed fikk norsk film en rekordstor andel av besøket: Hele 35,6 prosent. Mest sett av alle i 2020 ble Børning 3, med 286 000 solgte billetter. Knutsen & Ludviksen 2 endte på tredjeplass med et billettsalg på vel 214 000 - etter Frost 2. (08/04/21)

2020 var et spesielt år - på mange måter. Under pandemiens ulike faser hadde mange av oss ekstra stort behov for informasjon og fakta, noe som gjenspeiler seg i seer- og lyttertallene for TV og radio. Særlig i de første månedene etter at viruset begynte å spre seg, økte seertallene for TV-kanaler med løpende nyhetsdekning. Nå som tallene for 2020 i sin helhet er klare, ser vi at pandemien har satt en (midlertidig) stopper for fallet i TV-seing som har preget det siste tiåret. Nordmenn så på TV i 118 minutter daglig i 2020, opp et minutt fra 2019. Seertiden har særlig økt for NRK1, fra 37 minutter i 2019 til 42 minutter i 2020. TV 2 Nyhetskanalen økte med ett minutt, til fem minutter i fjor.

Men ikke alle har sett mer på TV: Blant nordmenn i alderen 20 til 34 år sank TV-seingen med elleve minutter i 2020. Også de mellom 35 og 44 så mindre på TV sammenlignet med 2019. Det er blant de eldste seingen økte klart: fra 240 minutter til 268 minutter.

Kantar måler også hvordan vi ser på TV, fordelt på direktesendt, tidsforskjøvet og video on demand per TV-selskap. Og bruken av video on demand økte klart i 2020. Den daglige seertiden for TV 2 Sumo mer enn doblet seg, fra to til fem minutter daglig. Hos NRK økte den fra seks til ni minutter. Video on demand økte spesielt i aldersgruppen 35 til 44 år. Også direktesendt seing økte hos NRK, men falt hos TV 2 og Discovery.

For radio var lyttertallene omtrent som året før. Nordmenn hørte på radio i 90 minutter daglig, helt på nivå med 2019. Mens nordmenn mellom 20 og 34 år hørte syv minutter mindre på radio i 2020, økte lyttertiden med tre minutter hos de mellom 10 og 19. En mulig forklaring er at foreldrene i større grad har hatt radio stående på hjemme, sammenlignet med tidligere år. (04/03/21)

2019 var et år med økte inntekter for mange av de største mediekonsernene i Norge. Aller størst omsetning i Norge hadde Egmont, mye på grunn av et godt år for TV 2. Med økte abonnenttall for strømmetjenesten Sumo, vokste TV 2s inntekter med 548 millioner fra 2018 til 2019. Schibsted, som er nummer to på listen, fikk også økte inntekter i 2019. Mesteparten av veksten på vel 300 millioner kom fra markedsplassen Finn.no. Schibsteds mest innbringende avis, VG, omsatte for 1 793 millioner kroner, en nedgang på tre prosent sammenlignet med året før.

Også i Amedia økte omsetningen, i hovedsak på grunn av aviskjøp. I 2019 kjøpte Amedia både Sogn Avis og Nu Publishing, og overtok ni lokalaviser i Nordsjø Media. Antall abonnementsaviser økte dermed fra 64 til 78. I MTG sin avlegger NENT, som blant annet eier TV3, Viaplay og P4, økte inntektene med nærmere 150 millioner kroner. Vekst i strømmetjenesten Viaplay var hovedårsaken.

Gyldendals omsetning gikk forbi den norske delen av amerikanske Discovery, som eier TVNorge med søsterkanaler. Bokhandelkjeden Ark sørget for at Gyldendals inntekter økte til over 2 milliarder kroner i fjor, mens inntektene i TV-konsernet Discovery sank med mer enn 330 millioner. Ukebladkonsernet Aller, som også eier Dagbladet, hadde en stabil omsetning sammenlignet med året før, mens inntektene i Polaris Media og forlagsgruppen Cappelen Damm sank. (03/12/20)

Oversikten over de største forlagsgruppene i Norge i 2019 viser at Gyldendal holder seg på topp, og det med god margin. Forlagshusets bokhandelkjede Ark sørget for at omsetningen økte i fjor, til like over 2 milliarder kroner. Hos de andre store forlagsgruppene gikk omsetningen ned, mye på grunn av lavt salg av skolebøker. Gyldendal øker dermed forspranget til Cappelen Damm, som er nummer to på listen. Men til tross for fallet i omsetning - som dels skyldes salget av fire Tanum-butikker til Norli - forbedret Cappelen Damm lønnsomheten i 2019. Strømmetjenesten Storytel, hvor Cappelen Damm eier 50 prosent, vokste stort i fjor - men siden Storytel er et felleskontrollert selskap er ikke inntektene tatt med i Cappelen Damms omsetning.

Landets tredje største forlagsgruppe er Forlagshuset Vigmostad & Bjørke. Også her sank inntektene, noe som forklares med lavt salg av skolebøker på grunn av den nye læreplanreformen. Også for fjerdemann på listen, Aschehoug, gikk inntektene ned - dels på grunn av det dårlige skoleboksalget. Hos Aschehoug er ikke omsetningen i bokhandlerkjeden Norli inkludert, siden eierskapet er delt med Norgesgruppen.

Ellers har forlagsbransjen i 2020 hatt en ny runde hos Konkurransetilsynet. Tilsynet hevder de fire forlagene har inngått et ulovlig samarbeid gjennom å dele prissensitiv informasjon om nye boktitler i Bokbasen. Forlagene har kalt anklagene for absurde, og hevder at opplysningene i Bokbasen er åpen informasjon myntet på bokhandlene, slik at de kan se hvilke utgivelser som er tilgjengelig for bestilling. (05/11/20)

Som i tidligere år er det Schibsted, Amedia og Polaris som troner på toppen av listen over norske aviskonsern i 2019. Amedias andel av avisopplaget nærmer seg nå Schibsteds, etter at konsernet kjøpte 10 lokalaviser i 2019. I tillegg kjøpte Amedia tre nettaviser og startet opp en konkurrent til Adresseavisen i Trondheim: Nettavisen Nidaros. Også Schibsteds opplag økte, i hovedsak på grunn av VGs plussutgave som stadig får flere abonnenter. Omsetningen i Schibsted økte også, men ikke på grunn av avishusene - det var inntektene fra markedsplassen Finn.no som ga vekst. For Polaris lå opplag og omsetning på linje med året før, selv om konsernet kjøpte både Fædrelandsvennen og syv lokalaviser på tampen av året. Disse avisene ble ikke formelt en del av konsernet før januar 2020.

De neste plassene på listen over største aviskonsern er en blandet forsamlig. Dagbladets opplag på vel hundre tusen gjør at Aller Media innehar en fjerdeplass, men selskapet kan neppe kalles et aviskonsern, siden to tredjedeler av omsetningen kommer fra av ukeblader og mediebyråer. NHST Media ville sannsynligvis blitt rangert som nummer fem, men opplagstall for Dagens Næringsliv blir ikke lenger oppgitt. Nummer seks ville vært Agderposten Media, som ble kjøpt opp av Polaris i 2019, mens Mentor Medier, med aviser som Dagsavisen, Vårt Land, Rogalands Avis og Demokraten, kommer på en syvendeplass med rundt 50 000 i samlet opplag. (03/09/20)

Stadig flere av oss oppdager podkast som medietilbud, viser mediebruksundersøkelsen Norsk mediebarometer, som Statistisk sentralbyrå gjennomfører hvert år. Ifølge mediebarometeret er bruken av podkast nesten doblet fra 2018 til 2019, men tilbudet er fortsatt mest populært blant folk under 50 år. I aldergruppene mellom 16 og 44 år lytter i overkant av 20 prosent på podkast en gjennomsnittsdag, mens andelene i andre aldergrupper ligger under ti prosent. Undersøkelsen viser også at mobilen brukes stadig mer til å lese avis og høre på musikk, og igjen er det de under 50 som er mest aktive. Men for TV-bransjen er mediebarometeret dårlig nytt: Resultatene viser at den lineære TV-seingen faller dramatisk - mest blant unge - men i 2019 falt den også klart blant folk over 50 år. (18/06/20)

Hva slags utdanning man har, og hvor man bor, påvirker synet på hvilken nyhetskilde som er viktigst, viser tall fra Kantar TNS sin undersøkelse Forbruker og Media. I undersøkelsen blir ikke de ulike mediene rangert i forhold til hverandre, men flere kan krysses som viktige eller uviktige. Ikke uventet er det nettet - inkludert nettaviser - som er nordmenns viktigste nyhetskilde, men dette varierer med bosted og utdanning. Langt flere i Oslo og Akershus ser på Internett som sin viktigste nyhetskilde enn folk ellers i landet. Også utdanningsnivå spiller inn: Flere med høyere utdanning har Internett som viktigste nyhetskilde enn folk med yrkesrettet utdanning. I den siste gruppen er nyheter i TV og radio viktigere enn hos andre utdanningsgrupper. Den største forskjellen finner vi likevel når det gjelder alder, hvor tradisjonelle medier som avis, TV og radio skårer langt høyere hos folk over 60 år enn hos unge. (28/05/20)

De første offisielle radiotallene fra Nielsen Media Research er klare hos medienorge. Nielsen overtok i 2019 stafettpinnen fra Kantar TNS, som hadde hatt ansvaret for de norske radiokanalenes lyttertall siden 1990-tallet. Metoden Nielsen bruker er en elektronisk måling av radiosignaler gjennom bærbart utstyr som fanger opp radiolyd - PPM - og er i hovedsak den samme som Kantar TNS har benyttet siden 2007. Det er fortsatt kun de store aktørenes radiokanaler som måles. Nielsen har likevel gjort enkelte endringer som gjør at radiotallene ikke er direkte sammenlignbare med Kantar sine. Der Kantar målte radiolytting blant nordmenn 12 år+, presenterer Nielsen lyttertall for befolkningen 10 år+. Utvalget for undersøkelsen er doblet til 2000, og omfatter flere kanaler, noe som bidrar til en økt total.

2019-tallene viser at nordmenn (10 år+) hørte på radio i gjennomsnitt 90 minutter hver dag. Det er en økning på hele 18 minutter sammenlignet med 2018-tallene fra Kantar. Nesten alle radiokanaler har fått økte lyttertall i Nielsens undersøkelse, noe Nielsen selv tilskriver bedre måleutstyr. Ikke uventet var NRK P1 den største radiokanalen i 2019, med en markedsandel på 38 prosent. Bak følger P4 og P1+. medienorge kan også for første gang presentere markedsandeler, dekning og lyttetid per selskap - for NRK, Bauer og P4-gruppen. Denne oversikten viser at P4-gruppen er omtrent dobbel så stor som Bauer. (23/04/20)

Opplagstallene for siste halvår 2019 viser vekst i digitalt opplag for tre av fire norske aviser. Det rene digitale opplaget økte med 12 prosent og utgjør nå 42 prosent av totalopplaget. Det samlede opplaget for norske aviser gikk frem med 2,5 prosent, og endte på 2,35 millioner. VG Pluss fortsatte abonnementsveksten, noe som gjør at VG, inkludert både papir- og pluss-utgaven, nå er landets største avis. Aftenposten er derimot klart størst på papir, med et opplag på 119 000. Det er mer enn det dobbelte av VGs papiropplag. Nytt i 2019 er at opplagstallene for Dagbladet Pluss er inkludert. Pluss-utgavens opplag på 72 000 bidrar til at Dagbladet fortsatt er landets tredje største avis. Siden 2018 oppgis avisopplaget for et halvår om gangen, og en større andel av salg med rabatt tas med. I våre oversikter oppgir vi opplag for andre halvår hvert år. For ukebladene er opplagstallene dårligere nytt. De opererer fortsatt med papiropplag, og Hjemmet, som er landets største ukeblad, faller mest. (02/04/20)

Selv om TV-seingen nå øker med korona-krisen, gikk seertallene ned i de fleste aldersgrupper i året som gikk. TV 2 og Discoverys kanaler hadde størst nedgang i seertid sammenlignet med 2018. Siden seertall fordelt på direktesendt, tidsforskjøvet og VOD (strømming fra arkiv) nå er tilgjengelig for to år, kan vi for første gang se hvordan ulike typer seing utvikler seg for de norske TV-selskapene. Tallene for 2019 viser ikke overraskende at det er den direktesendte TV-seingen som synker mest. Til og med i aldersgruppen 65-79 år gikk seertiden for direktesendt TV ned. Seertiden for tidsforskjøvet seing og video on demand endret seg lite. Det er barn mellom to og ni år som bruker mest tid på programtilbudet i nett-TV-spillerne, og det er liten tvil om hvilket tilbud barna ser på. 13 av 14 minutter ble i 2019 brukt på NRK, noe som er en økning på tre minutter fra 2018. NRK Super er et populært tilbud som kan strømmes både via egen app og NRKs nettspiller. (20/03/20)

Besøket på norske kinofilmer falt med 32 prosent i 2019, sammenlignet med året før. Samtidig var 2018 et jubelår, med besøkstall for norske filmer som lå vel 40 prosent høyere enn i 2017. 2019 var likevel det dårligste kinoåret for norske filmer på ti år. Siden norske filmer kan utgjøre opp mot en fjerdedel av billettsalget, spiller de en viktig rolle for kinobesøket totalt. I 2019 gikk derfor også totalbesøket ned, noe som skiller seg fra resten av Europa. I europeiske land gikk besøket opp med 5,5 prosent i snitt, mens det i Norge sank med nesten 7 prosent, viser foreløpige tall fra Det audiovisuelle observatoriet i Strasbourg. Den norske kinostatistikken fra Film & Kino viser også at ikke-vestlige filmer bare har tre prosent av kinobesøket, mens filmer fra USA står for 65 prosent. Besøkstall for kinokjedene i Norge viser at amerikanske-eide ODEON nå er landets største, etter å ha skjøvet Norsk Film og kino, eid av Egmont, ned fra førsteplassen. (27/02/20)

Oversikten over de største mediekonsernene i Norge i 2018 viser at det er jevnt i toppen. Målt i norsk omsetning var Schibsted størst, med Egmont rett bak. Hos begge konsernene økte omsetningen i Norge, sammenlignet med året før. Også Gyldendal kunne vise til økt omsetning i 2018. Gyldendal er landets største forlagsgruppe, og var det eneste av de store konsernene i bokbransjen som økte inntektene dette året. I løpet av fjoråret skjedde det viktige endringer i flere mediekonsern. Schibsted skilte ut den internasjonale rubrikkvirksomheten i et eget selskap, under navnet Adevinta. Hos TV3-eier Modern Times Group (MTG) ble TV- og radiokanalene, samt strømmetjenester og produksjonsselskaper, skilt ut i selskapet Nordic Entertainment Group (NENT). Dagens MTG fokuserer på e-sport og spill. (22/01/20)

Schibsted er landets største aviskonsern, med et samlet opplag på over 748 000 i 2018, fordelt på 13 aviser. Konsernet står nå for 32,2 prosent av det norske totalopplaget. Schibsted-avisenes opplag økte med vel 100 000 i 2018, mye på grunn av populariteten til VGs plusstilbud på nett, som fikk 40 000 nye abonnenter. Også de to andre store aviskonsernene - Amedia og Polaris - kan vise til økte opplagstall og inntekter i 2018. Mye av dette skyldes at salget av digitale abonnementer går bra, men noe av økningen kan også være et utslag av endringene i opplagsreglene for 2018. I de nye reglene er bestemmelsene for hva som kan tas med av abonnementer med rabatt, endret. Konkurranseforholdet mellom de største aviskonsernene har vært stabilt i flere år, men i 2019 har en rekke salg og oppkjøp endret bildet. Amedia har kjøpt opp aviskonsernet Nordsjø Media, som omfatter ni lokalaviser i Rogaland og Vest-Agder. Polaris har på sin side kjøpt Fædrelandsvennen og åtte lokalaviser av Schibsted og Agderposten Medier. Amedia har også ekspandert til Sverige, og har kjøpt det svenske aviskonsernet MittMedia sammen med Bonnier. (05/12/19)

Selv om antall TV-abonnement totalt ikke faller faretruende, synker tallene for TV via tradisjonell kabel, satellitt og bakkenett. Spesielt for satellitt-distributører som Canal Digital og Viasat, som ikke kan tilby bredbånd i samme pakke som TV, har endringene vært store. Mens satellitt-TV hadde en andel av TV-abonnementene på mer enn 40 prosent i 2008, er den i 2018 nede i 21 prosent. Som en konsekvens av utviklingen har Canal Digital nettopp varslet et stillingskutt på 20 prosent. Også kabel-TV mister abonnenter, men der er bildet mer sammensatt, siden kabelselskapene er i ferd med å skifte ut gamle kabler med fiber. Og andelen som får TV-signaler over fiber vokser, slik at fiber nå er den vanligste måten å motta TV-signaler på. Men her er det flere nyere aktører som har tatt opp konkurransen med tradisjonelle TV-distributører som Canal Digital, Viasat, Get og RiksTV. Energiselskapet Lyse, som med Altibox tilbyr TV via fiber gjennom en rekke lokale samarbeidspartnere, stjeler andeler. Telenor, som er Norges eldste og største TV-distributør, har i løpet av de ti siste årene sett sin andel av markedet falle fra rundt 50 prosent til 43 prosent. Get var tidlig ute med fibersatsingen sin, og Get sin andel har falt langt mindre enn Telenors. RiksTV, som etter at Telenor trakk seg ut eies av NRK og TV 2 alene, mister også abonnenter. Omsetningen av TV-abonnement har likevel ikke falt i takt med antallet abonnenter. (12/09/19)

Radiolyttingen har gått klart ned etter overgangen til DAB, viser lyttertallene for de riksdekkende kanalene. Også tall fra Norsk mediebarometer bekrefter at radiolyttingen faller. Om dette er et resultat av omleggingen til DAB alene, eller om det er konkurransen fra Internett og sosiale medier som også gjør seg gjeldende, kan vi ikke si sikkert. Men det er et faktum at selv om radiolyttingen også går ned i de andre nordiske landene, faller den ikke like mye. Det er også et faktum at lytting på lokalradio i Norge øker for første gang på mange år. Mange lokale kanaler sender fortsatt i FM-nettet. Undersøkelser Medietilsynet fikk gjennomført i løpet av stengingen av det riksdekkende-FM-nettet, viser at lyttertallene for mange lokalradioer på FM skjøt kraftig i været. Lokalradio inngår ikke i lytterundersøkelsen for de store radiokanalene (PPM), men måles i andre undersøkelser. Samtidig som lyttingen for de riksdekkende DAB-kanalene går ned, minker også reklameinntektene. Inkludert P5, har P4s inntekter falt med 54 millioner fra 2017 til 2018. I Bauer Media, som blant annet står bak Radio Norge, er nedgangen på ti millioner, og underskuddet endte på 29 millioner. Selv om mange lokalradioer opplever økte inntekter, falt de totale reklameinntektene for radio med 61 millioner i løpet av 2018, ifølge IRM. Også dette er Norge alene om. I de andre nordiske landene opplevde kommersiell radio økte inntekter, viser IRMs nordiske rapport. (20/08/19)

Ferske tall fra IFPI Norge, bransjeorganisasjonen for de største plateselskapene i Norge, viser at norskandelen av musikksalget i Norge er fallende. For det fysiske salget - CD og vinyl - har andelen gått ned fra 37 til 25 prosent de siste fem årene. For strømming - som utgjør det aller meste av salget - er utviklingen mer jevn. Mens andelen i 2015 var på 23 prosent, har den falt til 18 prosent i 2018. Men disse tallene gjenspeiler ikke helt virkeligheten, ettersom flere av de største norske artistene - som Kygo og Alan Walker - er signert på utenlandske plateselskaper. Musikken deres blir derfor ikke registrert som norsk. Norskandelen ville vært betraktelig høyere hvis disse artistene var inkludert. 2018 var ellers et godt år for norsk musikkindustri. Det ble solgt innspilt musikk for 741 millioner kroner, og strømming utgjør hele 89 prosent. (12/06/19)

Mobilen overtar stadig mer av mediebruken vår, spesielt blant tenåringene. Resultatene fra Norsk mediebarometer 2018 viser klart hvor sentral smarttelefonen er i 16-19-åringenes mediehverdag: 86 prosent hører på musikk på mobilen en gjennomsnittsdag, mens 25 prosent ser på TV på mobilen. Tre av fire - 76 prosent - bruker mobilen til å se på video, mens over 90 prosent er på sosiale medier. I aldersgruppen 20-24 år ser enda flere video på smarttelefonen, og blant personer mellom 35 og 44 år bruker tre av fire mobilen til avislesing. Det betyr at i flere aldergrupper danker mobilen ut det meste av annet utstyr eller plattformer for mediebruk. Unntaket er radio, hvor bare en mindre del av lyttingen foregår mobilt, og TV, hvor vi fortsatt foretrekker den store skjermen. (29/05/19)

Den nye TV-målingen TVOV måler alle typer seing - både lineært, tidsforskjøvet og via TV-selskapenes strømmetjenester, på alle typer skjermer, både i hjemmet og utenfor. Litt overraskende viser de nye tallene at nordmenn i liten grad strømmer norsk TV-innhold. Unntaket er barn mellom to og ni år. NRK Super-spilleren er nok en viktig årsak, siden det er NRK som topper barnas TV-strømming. Barna brukte 26 minutter daglig på NRK i 2018, og ti minutter av seingen foregikk på nett. Befolkningen ellers (10-79 år) brukte i snitt 53 minutter daglig på NRKs totale TV-tilbud, og av dette utgjorde strømming kun fem minutter. Også for TV 2 utgjorde strømming lite av den totale seertiden: Bare to av 37 minutter ble sett via TV 2 Sumo. For Discovery og Nent (MTG) er andelene enda lavere. Det er bare disse fire TV-selskapene som måles på nett. TVOV fanger også opp tidsforkjøvet seing, men heller ikke denne kan måle seg med vanlig, direktesendt TV. (26/04/19)

I 2018 sto norske kinofilmer for 25,1 prosent av det totale besøket, og 24 prosent av billettinntektene. Det er den høyeste andelen norsk film har tatt av kinobesøk og billettinntekter noensinne. Besøkstallene på de norske filmene Skjelvet, Den 12. mann og Månelyst i Flåklypa ble kun slått av oppfølgeren til Mamma Mia-filmen. I fjor endte det totale kinobesøket på 12,1 millioner, som var en økning på 350 000 sammenlignet med 2017. Hver nordmann gikk på kino i snitt 2,3 ganger. De private kinoene blir stadig flere, og tar en større andel av inntektene år for år. (04/04/19)

Det er ingen hemmelighet at radiolyttingen gikk ned i forbindelse med overgangen til DAB. Men blant unge i aldergruppen 20-34 år er lyttertallene for de siste årene brutal lesing. Blant unge voksne er den gjennomsnittlige tiden som brukes til radiolytting halvert i løpet av fem år, og for kanaler som NRK P3 har antall lytteminutter per dag gått ned fra 15 i 2014 til fem i 2018. Den største nedgangen kom med overgangen til DAB. Også for P4 og Radio Norge ser tallene nedslående ut. For P4 er lyttetiden halvert, men dette blir litt kompensert med lytting på søsterkanalene på DAB. For Bauer-konsernets kanaler ser det verre ut. Lyttetiden for Radio Norge er gått ned fra 11 til to minutter i aldersgruppen 20-34 år, og er nesten halvert for Bauer-kanalene samlet. Også i andre aldergrupper går lyttetiden ned, men ikke like mye som blant unge voksne. Lokalradioene er ikke en del av målingen, og det er kommet rapporter om økt lytting på lokale kanaler som fortsatt sender på FM. (14/03/19)

Antallet nettaviser med betalingsordning er mer enn tredoblet i løpet av de siste fire årene. Det viser ferske tall fra Sigurd Høsts siste rapport i serien Avisåret. I 2018 hadde 183 av totalt 219 nettaviser en eller annen form for betalingsordning. I 2014 var antallet 55. Antallet nettaviser har holdt seg svært stabilt det siste tiåret. (26/02/19)

Hvis en skal spå fremtiden for de tradisjonelle mediene – særlig lineære TV-sendinger, radio og papiravis – er det barna vi må se til. Hvilke medievaner har norske barn i 2018? Leser sjetteklassingene bøker og tegneserier når 93 prosent av dem har egen smarttelefon? Samles norske barn foran fjernsynet på fredagskvelden for å se på TV-kanalenes familieprogrammer? Vokser de opp i hjem der foreldrene hører på radio under helgefrokosten, og har de noen gang tatt i en papiravis? Les medienorges siste nyhetsbrev og bli litt klokere. (30/01/19)

Oversikten over de største forlagsgruppene i Norge i 2017 viser at Gyldendal igjen er på topp. Med en omsetning på 1,8 milliarder ligger Gyldendal 275 millioner høyere enn Cappelen Damm. 25 prosent av inntektene til Gyldendal er digitale, ifølge selskapets årsrapport. Forlagshuset Vigmostad & Bjørke er nummer tre, etter en rekke oppkjøp av småforlag de siste årene. Nå er mange av forlagene slått sammen til færre enheter. Vigmostad & Bjørkes omsetning er nesten en milliard lavere enn Gyldendals. Aschehoug kommer på fjerdeplass, og har en omsetning på bare en tredjedel av Gyldendals. Mens Gyldendal eier hele bokhandelkjeden Ark, eier Aschehoug bare halvparten av kjeden Norli Libris. Norgesgruppen eier den andre halvdelen. Aschehougs inntekter fra Norli Libris er derfor ikke med i omsetningstallene. Aschehoug gikk som eneste forlagsgruppe i minus i 2017, med et underskudd på 15 millioner. Gyldendal fikk et overskudd på 70 millioner, Cappelen Damm 57 millioner, og Vigmostad & Bjørke endte på 34 millioner. (07/11/18)

Nkoms oversikt over TV-abonnement viser at Telenor fortsatt dominerer markedet for TV-distribusjon. Hele 44 prosent av abonnementene tilhører et av Telenors selskaper, med Canal Digital som hovedleverandør. Men nå skal kabel-TV-delen av Canal Digital kvitte seg med merkenavnet, og i stedet markedsføres som T-We. Innen TV-distribusjon er Telenor dobbelt så store som Get, og tre ganger så store som RiksTV, som de forøvrig eier en tredjedel av. Ellers er Altibox på frammarsj, men disse abonnementene er fordelt på en rekke kraftselskaper som AltiBox samarbeider med rundt i Norge. Det er Lyse Energi som står bak Altibox, som tilbyr TV via fiber. Antall TV-abonnement totalt er svakt synkende, men det er stadig flere som får TV via fiber. (24/10/18)

Schibsted er igjen Norges største mediekonsern, etter at danske Egmont tok førsteplassen i 2016. Det er Schibsteds mediehus - det vil si avisene - som står for hoveddelen av konsernets omsetning i Norge. Tre fjerdedeler av omsetningen kommer fra avisene, mens rubrikkannonser på nett (blant annet Finn.no) utgjør én fjerdedel. Men rubrikkannonser er i dag langt mer lønnsomt enn aviser: Overskuddet i rubrikkselskapene er dobbelt så stort som for avisene: 657 millioner mot 331 millioner. Også Schibsteds internasjonale rubrikkselskaper utenfor Norden er svært lønnsomme: De står for mer enn halvparten av det totale overskuddet i konsernet. Men Schibsted deles nå i to, og rubrikkvirksomheten utenfor Norden skilles ut som eget selskap, med «gamle» Schibsted som eier. Schibsted vil likevel beholde sin sterke posisjon i den norske mediesektoren, siden både mediehus og Finn.no beholdes i selskapet. (19/09/18)

De tre største aviskonsernene i Norge - Schibsted, Amedia og Polaris - opplevde alle vekst i opplaget i fjor. Dermed økte også totalopplaget for samtlige av landets aviser, fra 2 018 000 i 2016 til 2 026 000 i 2017. Det er første gang siden 1997 at vi ser en økning i totalopplaget. Økningen skyldes veksten i digitale opplag, som siden 2014 regnes inn i opplagstallene. Den positive utviklingen i opplaget vises derimot ikke i konsernenes omsetningstall. Alle tre fikk lavere inntekter fra mediehusene sine i fjor enn i 2016. Omsetningsfallet skyldes både at digitale abonnement ikke bringer inn like mye inntekter som papirabonnement, og at annonseinntektene på papir faller dramatisk, uten at annonsesalget på nett erstatter dem. (05/09/18)

Tall fra Norsk mediebarometer viser at 77 prosent i alderen 25-34 år leser avis på mobilen en gjennomsnittsdag. I aldersgruppen 35-44 år er andelen 75 prosent. Det er dermed ingen tvil om at både nettaviser og mobiler er viktige for nyhetskonsumet blant unge voksne. I de samme aldersgruppene er det bare 19 og 29 prosent som leser papiraviser daglig. Dette står i klar kontrast til pensjonistene, der bildet er motsatt: 16 prosent bruker mobilen til avislesing, mens hele 72 prosent leser papiraviser. Samtidig viser tall fra Kantar TNS at det er klare forskjeller i våre valg av nyhetskilder: Flere menn enn kvinner bruker Internett som nyhetskilde, og kvinner prioriterer TV og radio langt høyere enn menn. (06/06/18)

Sett i løpende priser ser reklameinntektene til TV-kanalene stabile ut, men tar vi hensyn til prisveksten er bildet litt annerledes. Tall fra IRM - Institutet för reklam- och mediestatistik - viser at i faste priser har lineær-TVs inntekter falt siden 2013. TV ser dermed ut til å tape terreng sammenlignet med Internett, som fortsetter veksten. TV-kanalenes andel av reklamekaken er ikke vesentlig mindre enn før, siden også kaken har krympet litt, målt i sammenlignbare priser. Endringene for TV er ikke dramatiske, men den klare veksten er erstattet av svakt fallende inntekter. Dette er nok grunnen til at MTG nylig begynte å selge reklameplass også i TV-tilbudet på nett, og at distribusjonsinntekter blir stadig viktigere i TV-selskapenes økonomi. (24/05/18)

Videoseingen er tredoblet siden 2012, viser tall fra siste utgave av Norsk mediebarometer, som er Statistisk sentralbyrås årlige medieundersøkelse. Mens andelen som ser på video en gjennomsnittsdag i mange år lå på 10-12 prosent, var den i 2017 oppe i 37 prosent. I aldersgruppen 20-24 år så hele 59 prosent på video daglig. Videobruken begynte å øke i 2013, etter at både Netflix og HBO ble lansert i Norge mot slutten av 2012. Blant de som har sett på video er «strømmet, betalt videofil» det tilbudet som brukes klart mest. (09/05/18)

I undersøkelsen Bokkjøp og handelskanaler kartlegger Bokhandlerforeningen befolkningens kjøp av bøker - både hvor mange som kjøper bøker, hvor de kjøpes og antallet bøker som kjøpes. Tall tilbake til 2002 viser at stadig flere bokkjøpere handler på nett, men dette ser ikke ut til å slå negativt ut for de fysiske bokhandlene. Bokkjøp i kiosker og dagligvarebutikker ser heller ikke ut til å true bokhandlenes posisjon. De som har tapt kunder er bokklubbene, noe som trolig henger sammen med at bokhandlene fikk anledning til å tilby rabatter. Før 2005 var dette noe bare bokklubbene hadde lov til. Andelen bokkjøpere de siste 15 årene ligger stabilt mellom 60 og 70 prosent. (05/04/18)

Seertallene for 2017 viser et stort fall i TV-seingen blant barn mellom 7 og 11 år. Seertiden i denne aldersgruppen er halvert i løpet av fem år, og er nå nede i 48 minutter daglig. Når barna først ser på TV, er det i hovedsak NRK eller utenlandske kanaler, inkludert Disney og Nickelodeon, de ser på. Tallene viser også at NRK1 er «gamlis»-kanalen, sammenlignet med de andre TV-kanalene. Mens 12-19-åringene brukte ti minutter daglig på NRK1 i 2017, så pensjonistene nesten to timer på NRKs hovedkanal. NRKs kanaler er likevel de nordmenn bruker mest tid på, med unntak av unge voksne (20-34 år), som ser mer på TV 2s kanaler. Seertallene inkluderer all seing på husholdningens TV-skjermer, også TV-seing via Apple-TV, Chromecast o.l., men ikke strømming av nett-TV på PC, nettbrett eller mobil. Dette er derimot inkludert i den nye seermålingen som ble tatt i bruk i 2018. (22/03/18)

Bygdekinoen - Film & Kinos ambulerende kinovirksomhet - har mistet 47 visningssteder de siste ti årene. Bygdekinoen ble opprettet i 1950 og reiser rundt og viser kinofilmer på steder som ikke har egen kino. Virksomheten måtte kutte både i ansatte og visningssteder i forbindelse med digitalisering av filmvisning i 2011. Kinoen har vært finansiert av avgiften på DVD-salg, men disse inntektene har falt drastisk, dermed spiste utgiftene til digitaliseringen opp penger til drift. Digitalisering har likevel bidratt til at man nå kan tilby helt ferske filmer, siden digitale kopier er billigere enn «gammeldagse» filmkopier. Til tross for færre visningssteder er besøkstallene høye, men på grunn av manglende midler går Bygdekinoen en usikker framtid i møte. Den finansieres midlertidig over statsbudsjettet, og det er ikke avgjort hva som skjer videre. (01/03/18)

Mediebyråforeningens omsetningstall for reklame viser at sosiale medier er den kategorien hvor inntektene økte mest i 2017. Omsetningen vokste med 32 prosent, og ligger nå på 623 millioner. Likevel var omsetningen av programmatisk reklame - kjøp av annonseplass på nett via automatiserte løsninger - større. Totalt ble det omsatt reklame på Internett for 3 248 millioner i 2017, en økning på ni prosent i forhold til året før. Omsetningen av TV-reklame holder seg stabil, og har en andel av kaken på 38 prosent. TV er dermed fortsatt større enn Internett, som ligger på 35 prosent. For aviser og ukepresse på papir peker inntektene nedover som før, mens både fagpresse og kino øker reklamesalget. Mediebyråforeningens tall inkluderer bare reklame som plasseres via et mediebyrå, og omfatter derfor ikke hele reklameomsetningen. All reklameplass som annonsører kjøper direkte hos mediene, er ikke inkludert. (14/02/18)

medienorges siste rapport er et forsøk på å fange og beskrive noen av endringene mediene står midt oppe i. Medievaner og medier endrer seg i et forrykende tempo, og snur opp ned på det kjente medielandskapet. Norske medier må ta opp kampen med stadig større internasjonale konkurrenter. Mediebruken har flyttet på nett og blir stadig mer mobil. Vi leser nyheter, ser video og strømmer lydbøker og musikk på mobiltelefonen, og dette har konsekvenser både for bruken vår og for innholdet. Kan avisene overleve når de internasjonale kjempene stikker av med annonsekronene? Hva skjer med det lineære TV-tilbudet når unge seere forsvinner år for år? Og hvordan går det med de nye, heldigitale utfordrerne? Denne rapporten prøver å oppsummere noen av de sentrale trendene og utviklingstrekkene på mediefeltet de siste par årene. (03/01/18)

Schibsted har i mange år tronet på toppen av listen over mediekonsern med størst omsetning i Norge. Men nå har Schibsted måttet vike for danske Egmont, som i 2016 hadde en norsk omsetning på nærmere 7,1 milliarder kroner. Det er en kombinasjon av fallende annonseinntekter hos Schibsted og Egmonts eierskap i TV 2, som har ført Egmont til toppen av listen. Til tross for underskudd fikk TV 2 i 2016 rekordomsetning, med en økning på over 350 millioner kroner sammenlignet med 2015. Egmont har også en sterk posisjon innen film og kino, ukepresse og forlag. Schibsteds mediehus mistet 330 millioner kroner i inntekter fra 2015 til 2016, og det er annonseinntektene som svikter. Til tross for inntektsfallet økte overskuddet i mediehusene. Selv om Egmont har gått forbi Schibsted i omsetning i Norge, er Schibsted størst totalt sett, med 15,9 milliarder i omsetning, mot Egmonts 14,5 milliarder. Men begge blir ganske små sammenlignet med TVNorge-eier Discoverys totalomsetning på 54,6 milliarder.

Du kan lese mer om de største selskapene på det norske mediefeltet i medienorges nye rapport «Medieåret 2016-2017» som blir publisert over nyttår. (21/12/17)

Tre store aviskonsern, Schibsted, Amedia og Polaris, står for over 60 prosent av det totale avisopplaget i Norge. Til sammen eier de tre selskapene 108 aviser, og Schibsted og Amedia kontrollerer begge en fjerdedel av avisopplaget. Den største endringen i aviseierskapet i 2016 var Amedias eierskifte. LO, Telenor og Fritt Ord solgte konsernet til Amediastiftelsen, opprettet av Sparebankstiftelsen DNB. Det innebærer i praksis at Amedia eier seg selv. De resterende 119 avisene som ikke tilhører et stort konsern, eies dels av små, lokale konsern som Norsjø Media, Trønder-Avisa, Hamar Media, Gulbrandsdølen Dagningen og Agderposten. Det danske mediekonsernet Aller eier riksavisen Dagbladet, NHST Media Group eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, mens Mentor Medier eier Vårt land og Dagsavisen. I tillegg eies en rekke aviser av små foretak og enkeltpersoner. (04/10/17)

Gyldendal er Norges desidert største forlagsgruppe, målt i omsetning, og er nå mer enn tre ganger så store som samarbeidspartneren Aschehoug. Sistnevnte har de siste årene ligget på fjerdeplass, etter at Forlagshuset Vigmostad & Bjørke har mangedoblet omsetningen i løpet av få år, og i 2016 nærmer seg milliarden. Noe av grunnen til at Aschehoug ligger såpass mye lavere enn de andre forlagsgruppene i omsetning, er at selskapet bare eier halvparten av bokhandelkjeden Norli-Libris, og dermed ikke får inntektene herfra med inn i regnskapet sitt. Norli-Libris omsatte for vel en milliard i 2016. Gyldendal eier hundre prosent av sin bokhandelkjede Ark. Du kan lese mer om Gyldendals forlag, eierroller og historie i faktaseksjonen vår. (14/09/17)

TV 2s inntekter - både i hovedselskapet TV 2 AS og i konsernet - økte i 2016, viser regnskapene. Men dessverre økte også kostnadene. Det var spesielt utgifter til innhold som var langt høyere i 2016 enn året før. Kjøp av rettigheter til OL, fotball-EM og Premier League er blitt trukket fram som tunge utgiftsposter. Når konsernet TV 2 ender med et overskudd på vel hundre millioner, selv om TV AS har et underskudd på omtrent samme beløp, skyldes det første og fremst at salget av selskapet OB-Team i 2016. Inntektene fra salget føres hos konsernet, og ikke hos TV 2 AS. OB-Team produserte sportssendinger og andre direktesendinger for TV 2, og ble solgt til NEP Norway, som blant annet skal produsere norsk fotball for TVNorge. (24/08/17)

Ifølge statistikk fra Den norske Forleggerforening har bokstrømming overtatt for fysiske lydbokformater som CD og digikort i Norge. Bokstrømming utgjør nå 61 prosent av forlagenes lydboksalg, og har hatt en eksplosive utvikling fra bare 15 prosent i 2013. I kroner og øre har forlagenes omsetning vokst fra 8 millioner til 49 millioner. Det er tjenestene Storytel, hvor Cappelen Damm eier 50 prosent, og Fabel, eid av Gyldendal og Aschehoug, som dominerer markedet. (17/08/17)

Tall fra Sigurd Høsts rapport om norske aviser, Avisåret 2016, viser at antallet nettaviser som har innført betalingsordning har økt betraktelig. I 2016 hadde 151 nettaviser - av totalt 220 - innført betalingsordning, mot 125 aviser året før. Det er en radikal økning siden 2012, da kun 15 nettaviser tok seg betalt. Nettavisene har samtidig ulikt innhold: Åtte av ti tilbyr et fyldig eller oppdatert nyhetsbilde, mens 22 nettaviser kun har lite eller smalt innhold. Tallene gjelder papiravisenes nettutgaver og omfatter ikke gratisaviser. (22/06/17)

I løpet av få år har smarttelefonen blitt allemannseie, og stadig mer av mediebruken vår foregår der. Ikke minst gjelder dette tenåringene, som nesten alle er på nett med mobilen. Med tilgang til egen smarttelefon er det mulig å koble seg opp til trådløse nett både hjemme, på skolen og på offentlige steder. Det gjør det lett å være på nett, uansett tid og sted. Men det er ikke bare den generelle Internett-bruken på mobil som øker. Vi strømmer også TV og video, noe som gir kraftige utslag på mengden trafikk, siden video utgjør langt større datamengder enn vanlige nettsider. Økningen finner vi klart igjen i tallene for datatrafikk på mobilen: Trafikken – målt i volum – er tidoblet i løpet av ti år, og var i 2016 oppe i svimlende 100 petabyte ( 100 billiarder byte) per år. Det tilsvarer omtrent 22 millioner DVD-er eller 130 år med HDTV-innhold. (22/06/17)

Statistikk over behandlingen av PFU-klager viser at andelen klager som ender i brudd eller kritikk har ligget på et forbausende jevnt nivå de siste årene. Ca 20 prosent - eller én av fem - av behandlede klager ender med fellelse. Samtidig har antall klager som blir behandlet økt klart, fra 277 i 2008 til 351 i 2016. I følge PFU er samtidig imøtegåelse - at den eller de som omtales får gi tilsvar i en sak - det punktet det syndes mest mot. (26/04/17)

I løpet av 2016 ble det solgt over 13 millioner billetter på norske kinoer. Vi må tilbake til 1983 for å finne høyere besøkstall. Besøket tilsvarer at hver nordmann gikk på kino i snitt 2,5 ganger i løpet av året. Med et slikt billettsalg og normal økning i den gjennomsnittlige billettprisen, satte kinoene ny omsetningsrekord i fjor. De samlede billettinntektene var på nærmere 1,4 milliarder kroner. (29/03/17)

Den mest sette kinofilmen i 2016 var Kongens nei, med et besøkstall på over 700 000. På andreplass finner vi Snekker Andersen og Julenissen, mens Børning 2 kapret tredjeplassen. Ikke siden 1975, da Flåklypa Grand Prix kom på kino, har norske filmer solgt flere kinobilletter. De norske kinofilmene sto for en fjerdedel av totalbesøket, og utgjorde nesten like mye av totalomsetningen. (29/03/17)

De siste lesertallene for norske aviser viser at stadig mer av avislesingen foregår på mobilen. Spesielt gjelder dette de største avisene. I løpet av fem år har Aftenpostens lesertall på mobil økt med 87 prosent. VGs mobiltall har økt med 75 prosent, mens Dagbladet har hatt en vekst på 69 prosent. Rekorden finner vi likevel hos Fædrelandsvennen: Der har lesing på mobilen gått opp med nesten 200 prosent siden 2013. Hakk i hæl følger Adresseavisen med en økning på 143 prosent. (23/03/17)

Lyttermålingen fra Kantar TNS for 2016 viser at unge voksne i alderen 20-34 år hørte 11 minutter mindre på radio i fjor, sammenlignet med året før. I aldersgruppen 12-19 år gikk den daglige lyttetiden opp med to minutter. Men også godt voksne 45-54 år hørte ti minutter mindre på radio - bildet er med andre ord sammensatt. Andelen som hørte på radio gikk mindre ned enn lyttetiden, dermed ser det ut til at det først og fremst er tidsbruken som endrer seg. I konkurransen blant radiokanalene er det NRK som fortsatt leder an. P4 har stabile tall, mens Bauers radiokanaler (Radio Norge, Kiss med flere) mistet lyttere. Noe av årsaken kan være at Kiss - tidligere Radio 1 - stengte FM-sendingene i fjor og gikk helt over på DAB. (09/03/17)

2016-tallene fra Norsk TV-meterpanel viser at vi stadig ser mindre på TV - i hvert fall via det vanlige TV-apparatet. I aldersgruppen 20-34 år falt seertiden med hele 15 minutter, mens seertiden blant tenåringene (12-19 år) gikk ned med 11 minutter. Den eneste gruppen som ikke ser mindre på TV er de over seksti. Samtidig måler ikke TV-meteret seing på andre skjermer enn TV-apparatet, noe som for eksempel kan gjøre at seersuksesser som NRKs Skam ikke kommer med i tallene, siden Skam gjerne ble sett på mobil, PC eller nettbrett. Kampen om seerne TV-kanalene imellom måles i markedsandeler, og i 2016 gikk TV2 og MTGs kanaler noe fram, mens NRK og Discoverys norske kanaler gikk noe tilbake. Den totale seertiden - som andelene regnes av - gikk ned med seks minutter. (16/02/17)

2016-tallene fra Mediebyråforeningen viser at TV-kanalenes reklameinntekter økte med 3,1 prosent i fjor - til 3,5 milliarder NOK. Samtidig vokste reklameomsetningen på Internett med 13 prosent, og programmatic og sosiale medier stakk av med nesten 1,2 milliarder. Parallelt fortsetter papirmediene å tape store andeler. I løpet av ti år har papiravisene mistet to tredjedeler av reklameinntektene som går via mediebyrå, og omsetningen er nå på godt under en milliard . Omsetningen via mediebyråene viser ikke hele bildet, men utgjør omtrent halvparten av den totale reklameomsetningen, og er gjerne knyttet til større reklamekampanjer. For papiravisene er for eksempel ikke rubrikkannonser med. (02/02/17)

Hvilke reklameregler gjelder for norsk TV i dag, og hva har endret seg siden Norge fikk sine første reklamefinansierte kanaler? Hva som er tillatt og ikke når det gjelder TV-reklame har stor betydning for økonomien i kommersielle TV-kanaler. Derfor er det et stadig press på politiske myndigheter for å få myket opp reglene, og debatten rundt TV-reklame er ofte hissig og med steile fronter. Les medienorges siste nyhetsbrev hvor vi går gjennom de viktigste endringene i regelverket siden de første reguleringene kom på plass. (11/01/17)