medienorge
Medienorge finansieres av Kulturdepartementet og deltar i et nordisk samarbeid via informasjonsnettverket Nordicom. Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen har det faglige og administrative ansvaret for prosjektet.

Metodebeskrivelse for Radioundersøkelsen - lytting alle ukedager

Radioundersøkelsen gjennomføres av TNS Gallup på vegne av radioselskapene som deltar i målingene. Undersøkelsen gir opplysninger om den norske befolkningens lyttevaner og om konkurranseforholdene mellom de ulike kanalene. Undersøkelsen var tidligere kilden for radiokanalenes offisielle lyttertall, en rolle som fra 2007 er overtatt av den elektroniske målingen PPM-undersøkelsen.

Intervjuskjemaet ble konstruert av NRKs forskningsavdeling og tatt i bruk av MMI som gjennomførte datainnsamlingen i 1992-1994. Fra 1995 er det TNS Gallup som har hatt ansvar for undersøkelsen.

Undersøkelsen bestod fram til 2007 av 60 000 telefonintervju per år. Fra 2007 er intervjuene redusert til 30 000 og aldersutvalget endret fra 9 år pluss til 12 år pluss. Intervjuene er fordelt på 300 dager.

Hensikten med Radioundersøkelsen er å gi et representativt bilde av all radiolytting i Norge for personer 12 år (tidligere 9 år) eller eldre som bor i private husstander med telefon. For å sikre representativitet i den delen av befolkningen som ikke har fasttelefon, skal 20% av intervjuene etter hvert bli gjennomført via mobiltelefon.

Telefonintervjuet starter med spørsmål om en har hørt på navngitte stasjoner de siste 30 dagene. Deretter blir en spurt om radiolytting de siste 7 dagene, for deretter å fokusere på radiolytting dagen før. Til slutt spør en om lytting i 3-timersintervall. Definisjonen på radiolytting er at respondenten har lyttet i minst to minutter innenfor et gitt tidsintervall (5 minutter).

Radioundersøkelsen dokumenterer også lytting via andre plattformer enn analog radio. Det stilles spørsmål om respondenten har hørt på radio via Internett, TV eller lyttet til radio som er koblet til kabel eller satelittanlegg.

Oppslutning er primært et mål på om folk lytter på radio og angir prosentvis andel av befolkningen som var innom kanalen i det aktuelle tidsrommet. Kriteriet for oppslutning er satt til minimum to minutter for at en skal bli regnet som lytter.

Lyttetiden er et mål på hvor lenge folk lytter til radio. Lyttetid totalt angir gjennomsnittlig lyttetid pr. person over 12 år (9 år) i hele Norge. Lyttetiden fordels på alle, også på dem som ikke har lyttet til radio. Lyttetid totalt forteller dermed hvor lenge hver nordmann i gjennomsnitt har lyttet til radio. Lyttetid blant lyttere angir gjennomsnittlig lyttetid for de som faktisk har lyttet på radio.

Beregning av lyttertid:
Folk svarer på om de har lyttet i minst 2 minutter i intervaller på 5 minutter. Hvis en har lyttet til en kanal minst 2 minutter blir denne tilskrevet hele intervallet. Minste rapporteringsenhet i programmet som fordeler markedsandeler er 15 minutter og det ble besluttet å gi 15 minutter i lyttetid til den som hadde minst ett 5 minutters intervall. Det betyr at 2 minutters lytting kan utløse 15 minutter lyttetid.

I PPM-undersøkelsen er minste enhet 1 minutt og dette brukes for å beregne total lyttetid.

Markedsandel angir kanalens andel av total lyttetid. Generelt vil det være slik at jo høyere oppslutning (flere lyttere), jo høyere total lyttetid og markedsandel. Men også lyttetiden blant lytterne (hvor lenge hver lytter lytter)vil ha betydning for markedsandelen.

Året er 1993 er spesielt fordi to nye kanaler startet dette året: P4 startet sine sendinger i september og NRK la om til tre kanaler og introduserte Petre i oktober samme år. Lyttertallene for de nye kanalene er gjennomsnitt for hele året og ligger lavere enn for den perioden de var i drift.