Virksomhet

Schibsteds strategi har de siste årene vært konsentrert om videreutvikling av mediehus og oppbygging av omfattende rubrikktjenester på internett. I 2019 ble den internasjonale rubrikkvirksomheten skilt ut som eget, børsnotert selskap under navnet Adevinta, der Schibsted etter hvert fikk en redusert eierandel. De nordiske rubrikkplattformene ble beholdt i Schibsted. Etter 2018 har Schibsted også etablert et tredje forretningsområde - investering og innovasjon gjennom Schibsted Next. Schibsted er i dag også en stor aktør innen podkast, driver sitt egent influencerbyrå, og eier flere TV-kanaler.

Mediehus
Avisene er kjernen i Schibsteds mediehus, og konsernet er Norges største aviseier målt i opplag. Schibsted eier få, men store aviser riksavisene VG, Aftenposten, Aftenposten Junior, og regionavisene Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. VG er landets største avis, med et opplag på 308 469, inkludert VG+ (2022). Schibsted eier også noen små lokalaviser på Vestlandet. Schibsteds aksjepost i aviskonsernet Polaris Media gjør at konsernet er største eier i Adresseavisen og en rekke lokalaviser i Midt- og Nord-Norge. 

I 2019 inngikk Schibsted en avtale om salg av Fædrelandsvennen, Lindesnes Avis og Lister, sammen med distribusjonsvirksomheten i Agder, til Polaris Media . Salget ble gjennomført i januar 2020.

Schibsted-avisene har lenge hatt sterke posisjoner på digitale plattformer. De digitale brukerinntektene i norske og svenske aviser har økt år for år, og passerte allerede i 2020 en milliard kroner. Schibsted oppga høsten 2021 at mediehusene samlet har mer en million rene digitale abonnenter. 

I oktober 2022 lanserte Schibsted et nytt avisabonnement i Norge med navnet Full tilgang. Abonnementet inkluderer innhold fra alle deres norske aviser, slik som VG og Aftenposten, men også podkaster fra plattformen PodMe.

I Sverige er Schibsted en tung aktør i avismarkedet, både på papir og nett, som eier av Svenska Dagbladet (SvD) og landets største avis, Aftonbladet.

Gjennom VG står Schibsted også bak nettsatsinger som Godt.no og Minmote.no, og har satset på nett-TV. Den reklamefinansierte nett-TV-kanalen VGTV ble lansert i 2007, og ble i 2014 skilt ut som fra VG som eget datterselskap. Samme år lanserte VG også en lineær TV-kanal. I 2022 kjøpte Schibsted seg inn i TV Haugaland, senere også i Matkanalen og Godare - to TV-kanaler som spesialiserer seg på matprogram.

Rubrikk
Lenge var annonseportaler på internett - online rubrikk - et hovedsatsingsområde for konsernet. Det startet med lanseringen av Finn.no og oppkjøpet av svenske Blocket tidlig på 2000-tallet. Etter flere andre oppkjøp, ikke minst av franske Leboncoin, ble Schibsted en global gigant i dette markedet. 

Den internasjonale rubrikkvirksomheten utenom Norden ble i 2019 skilt ut i eget, børsnotert selskap under navnet Adevinta. Schibsted eide i utgangspunktet 60 prosent av aksjene, men etter at Adevinta i 2020 kjøpte Ebays rubrikkselskaper, er eierandelen redusert til 33 prosent. Adevinta har mistet mye av børsverdien det siste året, noe som har ført til at Schibsted har måttet ta større nedskrivinger i regnskapet sitt.

De nordiske plattformene for rubrikkannonser, Finn (Norge), Blocket (Sverige) og Tori (Finland), forble en del av Schibsted også etter oppdelingen av selskapet i 2019. I 2021 overtok også Schibsted den danske rubrikktjenesten DBA.

Podkast og influencerbyrå
Schibsted er et av flere norske mediekonsern som har satset stort på podkast. Frem til 2020 har selskapet vært avhengig av eksterne distributører, men nå publiserer Schibsted podkastene sine selv, via plattformen Podme. Schibsted har hentet flere av NRKs største podkastprofiler i løpet av 2021, og flere av podkastene krever abonnement. Blant Schibsteds podkaster finner vi Harm & Hegseth, Storefri med Mikkel og Herman, Papaya og Tusvik & Tønne. 

Flere av Schibsteds podkast- og VGTV-profiler er representert av influencerbyrået Max Social, som Schibsted etablerte i 2010. Byrået er heleid av VGTV, og representerer også langt flere enn VGTVs egne profiler.

Distribusjon
Schibsted Distribusjon AS leverer aviser, netthandelspakker, frokostprodukter, magasiner og reklame, og står bak tjenestene Helthjem (sammen med Polaris og Amedia) og Morgenlevering (sammen med Amedia). Under pandemiårene hadde både Helthjem og Morgenlevering stor vekst i antall leveringer, noe som utspeilet seg i omsetningen.

Andre forretningsområder
Schibsted satser også på andre typer digitale markedsplasser og medietjenester. Flere av de nye tjenestene ligger langt unna tradisjonell medievirksomhet, som formidling av hus- og forbrukslån, nettdating og hjelp til utleie av boliger. 

Under merkevaren Next etablerte Schibsted i 2019 det de kaller for framtidshuben Next Media, som skal hjelpe til med å finne nye forretningsideer innenfor mediebransjen. Schibsted Next Media fungerer som et internt innovasjonssenter i Schibsted.

Eiere

Den største enkelteieren i Schibsted er Blommenholm Industrier, som igjen eies av Stiftelsen Tinius. Stiftelsen har negativ kontroll i konsernet, slik at den kan blokkere viktige beslutninger. Den ble opprettet for å ivareta sentrale prinsipper for driften, slik som redaksjonell kvalitet og uavhengighet. De øvrige eierne består av diverse investeringsbanker og -fond. Unntaket er den svenske aviseieren Nya Wermlands-Tidningens AB, som også har eierinteresser i Polaris Media.

Historie

Schibsted ble etablert av Christian Michael Schibsted i 1839, opprinnelig som trykkeri. Selskapets første avis, Aftenposten, ble lansert i 1860 - i første rekke for å sikre trykkeriet faste oppdrag. Aftenposten, med to daglige utgaver fra 1885, var Schibsteds eneste avis frem til overtakelsen av VG i 1966. Også bokforlaget Schibsted Forlag har vært med helt siden begynnelsen, men ble solgt i 2015.

Schibsted var lenge et rent familieeid selskap, men ble i 1989 omdannet til aksjeselskap og konsern, og så børsnotert i 1992. Det var på denne tiden Schibsted startet ekspansjonen til andre mediebransjer og land.

Selv etter børsnoteringen var den største enkelteieren et medlem av Schibsted-familien, Tinius Nagell-Erichsen. Etter hans død i 2007 forvaltes aksjeposten av Stiftelsen Tinius, som har vedtekter med strenge retningslinjer for driften av selskapet. Stiftelsen har innflytelse over konsernet gjennom negativ kontroll. De fleste andre store eiere er investeringsfond som ikke tar aktivt del i driften.

Med etableringen av Media Norge i 2009 endret Schibsted det norske avislandskapet. Dette var en fusjon mellom Aftenposten og regionavisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, der Schibsted sikret seg kontroll over de tre sistnevnte, og stanget mot medieeierskapslovens grense på en tredjedel av det nasjonale avisopplaget. Fusjonen møtte mye motstand og fikk nei hos Medietilsynet, men ble til slutt godkjent av Klagenemda for eierskap i media. Siden har Schibsted innlemmet avisene fullt og helt i konsernet. 

Opprinnelig ønsket også Schibsted å inkludere Adresseavisen i Media Norge, men her fikk konsernet nei fra myndighetene, med pålegg om å selge aksjene de eide i avisen. Adresseavisen fusjonerte i mellomtiden med Harstad Tidende Gruppen og dannet aviskonsernet Polaris Media, hvor Schibsted i dag har en eierandel på 29 prosent. 

På begynnelsen av 2000-tallet satset Schibsted mye på gratisaviser, under konseptet 20 minutter. Det ble lansert aviser i en rekke europeiske land, men etter som markedet for gratisaviser ble stadig tøffere, solgte Schibsted seg ut land for land. De to siste avisene - i Franskrike og Spania - ble solgt i 2015. Fram til 2013 eide Schibsted også flere aviser i Estland gjennom Eesti Meedia, som omfattet en rekke medieselskaper i Baltikum.

Mens Schibsted de siste årene har satset mest på avis og online rubrikk, var tidligere også film og TV en viktig del av virksomheten. Schibsted var pådriver for å starte TV 2 i 1992 og var lenge en av hovedeierne, men ble presset ut av Egmont og A-pressen i 2006. Midt på 1990-tallet prøvde Schibsted seg dessuten med sin egen norske, riksdekkende TV-kanal: TV+. I samme periode kjøpte konsernet seg inn i Estlands største TV-selskap, Kanal 2. I 2004-2005 kjøpte Schibsted seg opp i svenske TV4, eid av Bonnier, og forsøkte å ta kontrollen over selskapet. Forsøket mislyktes og Schibsted måtte gi tapt for Bonnier, og solgte seg helt ut i 2006.

På 1990-tallet kjøpte Schibsted også film- og TV-produksjonsselskaper i Norge, Sverige og Danmark, som siden ble slått sammen til Metronome Film & Television. Schibsted gikk også inn i film- og videodistribusjon, og overtok 100 prosent av distributøren Sandrew Metronome i 2006. 

Etter gjennomføring av Media Norge-fusjonen i 2009, solgte Schibsted seg ut av store deler av film- og TV-bransjen. Metronome Film & Television ble solgt i 2009, og i perioden 2011-2013 solgte Schibsted gradvis hele Sandrew Metronome. I 2013 ble også  den estiske kringkasteren Kanal 2 solgt.  Konsernet har likevel en mindre posisjon som eier av TV-virksomhet i Norge. I 2014 lanserte VG en lineær TV-kanal, og i 2019 kjøpte Schibsted seg inn i Matkanalen og i 2022 i TV Haugaland. 

Schibsted kjøpte i 2012 den digitale bokhandelen Ebok.no, men solgte denne sammen med Schibsted Forlag i 2015. I 2012 tok Schibsted også kontroll i Aspiro, selskapet som eide musikkstrømmetjenesten WiMP (nå Tidal), men solgte seg ut i 2015.

Annonseportaler på internett var lenge et hovedsatsingsområde for konsernet. Det startet med lanseringen av Finn.no og oppkjøpet av svenske Blocket tidlig på 2000-tallet. Etter flere andre oppkjøp, ikke minst av franske Leboncoin, ble Schibsted en global gigant i dette markedet. I 2013 innledet Schibsted et samarbeid med Telenor om online rubrikk i Sør-Amerika og Asia. I 2014 ble samarbeidet utvidet med sørafrikanske Naspers, en av Schibsteds største konkurrenter på området. Schibsted kjøpte i 2017 ut Telenor i de latinamerikanske selskapene, mens Telenor overtok selskapene i Malaysia, Vietnam og Myanmar. 

I 2019 ble den internasjonale rubrikkvirksomheten utenom Norden skilt ut i et eget, børsnotert selskap under navnet Adevinta. Schibsted eide i utganspunktet 60 prosent av aksjene, men etter at Adevinta i 2020 kjøpte Ebays rubrikkselskaper, ble eierandelen redusert til 33 prosent. Etter utskillingen av Adevinta er Schibsteds kjernevirksomhet igjen mediehusene. 

I tillegg til de nordiske rubrikkselskapene og avisene,  driver Schibsted nettsider som Godt.no og Minmote.no. Schibsted er også en sentral aktør innen distribusjon, og står bl. a. bak tjenestene Helthjem (sammen med Polaris og Amedia) og Morgenlevering (sammen med Amedia). Via VGTV tilbyr de en rekke underholdningsprogrammer, og flere av profilene derfra har blitt populære podkastere. I 2021 etablerte Schibsted sin egen podkastplattform, Podme, som tilbyr innhold mot betaling. 

Siden 2018 har Schibsted også konsentrert seg om et tredje forretningsområde - investering og innovasjon. Via framtidshuben Next Media, som ble etablert i 2019, skal Schibsted finne nye forretningsideer innenfor mediebransjen. I 2020 ble influencerbyrået Max Social etablert, med en rekke kjente profiler representert. Byrået eies av VGTV.