medienorge
Medienorge finansieres av Kulturdepartementet og deltar
		i et nordisk samarbeid via informasjonsnettverket Nordicom. Institutt for informasjons- og medievitenskap ved
		Universitetet i Bergen har det faglige og administrative ansvaret for prosjektet.

Metodebeskrivelse for TV-kanalenes seertall per år

Fra 1.1.2018:
Norsk TV-meterpanel, som har målt TV-kanalenes seertall siden 1992, ble 1. januar 2018 erstattet av en ny TV-måling, TVOV. Forkortelsen står for TV og online video. Hensikten med den nye målingen er å fange TV-seing på alle skjermer og plattformer. Det betyr at både direktesendt TV, strømmet TV- og videoinnhold og tidsforskjøvet seing (opptak og arkiv) skal måles uavhengig av hvilken skjerm eller plattform innholdet vises på. Det er fremdeles Kantar (tidligere TNS Gallup) som har ansvar for gjennomføring av målingen. Oppdragsgiverne er som før de store TV-selskapene – NRK, TV 2, Discovery og MTG – som siden 2013 har jobbet for å få på plass en ny måling tilpasset dagens mediebruk.

Den nye målingen består av registrering av TV-seing hos to paneler, sammen med en elektronisk måling av trafikken til TV-selskapenes nett-TV-spillere. Panelene er delt inn i Panel A og Panel B. Førstnevnte består av 3000 personer i alderen ti til 79 år, i tillegg til 300 barn i alderen to til ni år. I dette panelet måles seing i hjemmet. Alle typer TV-innhold, på alle skjermer – også hos kanaler som ikke inngår i samarbeidet om målingen – er inkludert.

Som med TV-meteret, foregår måling av seing på TV-skjermen ved hjelp av et såkalt PeopleMeter, som er koblet til TV-apparatet. All bruk av TV-skjermen måles, men innhold fra deltakende TV-kanaler er kodet slik at det kjennes igjen på programnivå. Samtidig bruker medlemmene i husholdningen en egen fjernkontroll til å registrere hvem som er i rommet der TV-en står på, inkludert gjester. Alle som er tilstede i et rom der TV-apparatet står på, regnes som seere.

I tillegg har hver husholdning et nett-TV-meter (FocalMeter) som er koblet til ruteren i hjemmenettverket. Nett-TV-meteret registrerer all bruk av mobil, nettbrett, PC osv. på avtalte nettsteder (som NRK TV, TV 2 Sumo osv.). Også trafikk til nettsteder som ikke deltar i undersøkelsen – som f.eks. Netflix – kan bli registret. Alle enheter som brukes til TV-seing blir i tillegg identifisert i nett-trafikken hos TV-selskapene som deltar i undersøkelsen, slik at bruken utenfor hjemmet også kan registreres.

I husstander med mobilt bredbånd, hvor det ikke er mulig med tilkobling av nett-TV-meteret, installeres en app på medlemmenes mobiltelefoner og nettbrett som gjør det mulig å spore bruk av nett-TV. I tillegg blir PC-ene i disse husstandene registrert i en nettportal slik at de kan gjenkjennes ved hjelp av informasjonskapsler.

I tillegg til seerdata fra panelene, brukes også trafikkdata fra TV-selskapenes nett-TV-spillere. I trafikktallene registreres all bruk av innhold på programnivå, så lenge TV-selskapene har tagget innholdet på riktig måte. Samtidig kan enhetene i panelhusstandene kjennes igjen i trafikkloggen. Ved å hente seertilfeller fra trafikktallene, og kombinere disse med informasjon om hvem som bruker de ulike enhetene, blir seertilfellene på nett rapportert på riktig person i husstanden.

I Panel B måles TV-seing utenfor hjemmet. Panelet består av 1500 personer i alderen ti til 79 år. Hvert medlem av husstanden får bærbart måleutstyr, en såkalt RateOnAir, som de tar med seg overalt. Måleutstyret registrerer kodet lyd fra TV-kanalene, og brukes til å måle lineær seing utenfor hjemmet. Data fra dette panelet kombineres med data fra panel A, slik at seing utenfor hjemmet tillegges personer med samme kjennetegn (alder, kjønn, bosted etc) i panel A.

1992-2017:
Fram til 2018 ble TV-seingen målt i undersøkelsen Norsk TV-meterpanel. TV-meterpanelet ble etablert i 1992 og ble fram til år 2000 gjennomført av MMI (nå Ipsos) på oppdrag fra TV-selskapene. Fra 2000 tok Kantar over ansvaret for undersøkelsen.

Som med TVOV ble all bruk av TV-apparatet målt ved hjelp av et såkalt TV-meter, som registrerte hva som ble sett og hvem som så på. Også da var kriteriet for å regnes som seer at man oppholdt seg i rom hvor TV-apparatet sto på. TV-meterne var installert hos et utvalg husstander som var representativt for alle private husstander med minst ett TV-apparat eller annet utstyr for TV-seing. Alle husstandsmedlemmer to år og eldre deltok i målingen, men vanlig rapportering var blant befolkning 12 år og eldre. Utvalgsstørrelsen har variert. MMIs målinger (1992-1999) brukte utvalg på ca. 500 husstander, mens Kantar økte utvalgsstørrelsen til ca. 1000 husstander - rundt 2300 personer - da de overtok i år 2000.

Kantar begynte også å måle seing på små skjermer og reise-TV-er som ikke var inkludert hos MMI. Samtidig ble reglene for når husholdningsmedlemmene skulle registrere seg som seere endret. Med MMIs opplegg var det kun de som så på TV som skulle registrere seg. Kantar endret dette til at alle som oppholdt seg i samme rom som en TV som sto på, måtte registrere seg som TV-seere. Endringene i undersøkelsesopplegget førte til en klar økning i seertallene, spesielt for TV 2, og økningen var særlig stor for aldersgruppen 12-24 år. TV-seing på mobiltelefoner og nettbrett ble ikke målt.

Fra januar 2008 ble også TV-seing i opptak eller ukesarkiv, såkalt tidsforsinket seing, målt, slik at seertallene inkluderte inntil 7 dagers tidsforsinket seing.

I juli 2014 ble det også foretatt en viktig endring. Da begynte man å måle seing også utenfor hjemmet. Ved å bruke personer som deltok i den elektroniske radioundersøkelsen (PPM), og registrere kodet lyd fra norske TV-kanaler, ble også husholdningenes TV-seing på hytter, utesteder og ved besøk hos andre, målt for de største TV-selskapene. TV-seing blant de som deltok i PPM-målingen, ble tillagt personer med samme kjennetegn (kjønn, alder etc.) i TV-meterutvalget. Endringen førte til en klar økning i seertallene. Måling av gjesteseing i hjemmet ble fortsatt brukt for kanaler som ikke ble målt via PPM. For barn 2-11 år ble ikke seing utenfor hjemmet målt.

Begreper og beregningsmåter:

  • Markedsandel: Markedsandelen er et uttrykk for kanalenes prosentandel av total seertid, og beregnes slik: (Gjennomsnittlig seertid for kanal * 100) delt på gjennomsnittlig total seertid. Gjennomsnittlig daglig markedsandel ble fram til 1996 beregnet ved å ta gjennomsnittet av markedsandelene for hver enkelt dag. Denne beregningsmåten ble endret fra 1.4. 1996, fordi den ikke tok hensyn til at seertiden kan variere sterkt mellom ulike ukedager og perioder. Fra april 1996 ble total seertid for hele perioden, delt på antall dager, lagt til grunn.
     
  • Rating: Ratingen er uttrykk for kanalenes andel av seere og seertid. Den beregnes slik: (Antall seere * seersekunder * 100) delt på (maksimalt antall seere * maksimal seertid).
     
  • Dekning: Dekning er et uttrykk for hvor stor andel av universet som har sett på en kanal en gjennomsnittsdag. Minstemålet for at seingen tas med i daglig dekning er ett minutt. Den kanalen som har størstedelen av seingen innenfor et minutt, blir tildelt dekningen. Dekningstallene beregnes for hver dag, slik at årsgjennomsnittet er snittet av alle dagene i året.
     
  • Seertid totalt: Total seertid i min delt på totalt antall personer i universet, delt på antall dager i perioden, gir gjennomsnittlig seertid per person per dag.